Mange innlegg her bruker fiendebilder for å forklare hvorfor det går galt. Det er enten noen i et togselskap og/eller noen statlige byråkrater som er duster. Så er det gjerne noen andre som er helter. Tror dere på dette?

Kanskje er det rollene en er tildelt som er forklaringen?
Kanskje gjør byråkratene akkurat det en har satt dem til å gjøre?
Kanskje prioriterer de i togselskapene det som er best for selskapet - og er det ikke det de skal gjøre?
Kanskje er mangelen på løsningsorientering bestemt i lov eller forskrift?

Fiendebilde - en definisjon: "Å skape eller forsterke fiendebilder handler ofte om å umenneskeliggjøre folk, blant annet ved å fremstille mennesker i ydmykende situasjoner eller som dyr."

Jeg tror vi er ganske langt unna dette. Men det har vært og er utfordringer på jernbanen i Norge. Dette er på ingen måte tilfeldig selv om årsakene er sammensatte og mange. Noen har allikevel ansvaret, og når det topper seg med forsinkelser og materiellmangel i lengre tid, er det menneskelig både å artikluere og adressere ansvaret på en eller annen måte.

Ref. også Vy når de til stadighet skylder på Bane NOR.

Om man derimot bare reiser med toget en sjelden gang, ikke kommer for sent på jobb eller hjem for å hente i barnehage pga. forsinket tog, slipper å stå som i en sardinboks til og fra jobb hver dag osv. - kort sagt er uberørt av kaoset og kan betrakte det hele utenfra og skrive noen meninger på PC'en, så høres kanskje noen av klagene litt sterke ut. Tipset er da: PRØV Kongsvingerbanen i noen uker!

Det er vel anskaffet 150 sett av typene 74, 75 og 76. Med såpass nye sett som disse er, hvor mange
gamle sett skal disse erstatte? Hvor mange sett har man da i alt til lokaltrafikk og regionaltrafikk?

Godt du presiserte at det var én definisjon - en som var ganske langt ifra hva jeg legger i det.

Noen har ansvaret for elendighetene på jernbanen, men samtidig tror jeg de aller fleste jernbaneansatte gjør så godt de kan. Problemet ligger i betingelsene de jobber under organisatorisk, juridisk og økonomisk - kort sagt politisk.

At togselskapene skylder på BaneNOR lyder selvsagt ikke bra, men det er også helt naturlig at togselskapene ikke vil ta ansvar for de feilene de ikke har noen som helst mulighet for å gjøre noe med.

" ... togselskapene skylder på BaneNOR lyder selvsagt ikke bra, men det er også helt naturlig at togselskapene ikke vil ta ansvar for de feilene de ikke har noen som helst mulighet for å gjøre noe med."

... på samme måte som vi skylder på f.eks. Vy når toget vårt er forsinket og overfylt.

Samtidig tror jeg aktørene har et forbedringspotensial: For Vy sin del så skyldes en del av problemene etterslep i materiellvedlikeholdet pga. høy (og planlagt!) utnyttelse av materiellet. Vedlikehold og forsert vedlikehold koster penger. Parallelt med materiellproblemene har Vy svidd av hundrevis av millioner på bilutleie i Oslo og anbudstrafikk i Sverige. Uflaks eller et dårlig valg? Tilsvarende med Bane NOR: Mercur på Nordlandsbanen, gigantiske stasjonsanlegg (f.eks. Ski stasjon), valg av dyre løsninger på parkeringsanlegg for tog, for stasjoner/plattformer osv. Mye kunne vært gjort annerledes - og da bør noen spørre: Blir pengene kanalisert dit behovene er størst for å sikre at de reisende kan stole på toget?

Jeg tror ikke jernbanens politiske betingelser er hele svaret på elendigheten. Overført til idretten: Et godt fotballag har gjerne en god trener. Men for å bli et vinnerlag, må man prestere godt selv også.

Jeg har fått vite fra flere uavhengige kilder, alle pålitelige, at Vy har en meget anstrengt personalsituasjon i øyeblikket. Konduktører. Altså lokal- og mellomdistansetrafikk på Østlandet. Sykefraværet er meget høyt, et stort antall har sluttet samt at det pågår ferieavvikling. Veldig mange dagsverk må dekkes på overtid.
Så noe utvidet togtilbud kan du ikke regne med. Verken på Kongsvingerbanen eller ellers.