Hei, jeg holder på å gjøre ferdig ett byggesett av Robel 11 i 0 skala.
I den forbindelse så lurer jeg på hvordan lyssettingen var opprinnelig.
Ser på Digitalmuseet at den hadde 2 lamper under foran og bak. Men det ser ikke ut til at det var noen røde lys. Brukte de ikke røde lys bakover på disse.
Jeg vil gjerne ha den slik som den var i tidlig periode og ikke slik som den er på Krøderbanen.
Mvh Kjetil

Lenke:

Lenke: Lyssetting 2006

Hei, takk for svaret. Men dette er Robel10 i følge oversikten til Krøderbanen.
Jeg tenker på den eldre røde som er der.
Mvh Kjetil

30-36-1038 som jeg tror du tenker på er vel en Robel 11? Robel 10 hadde vel en noe avvikende utforming på det lille førerhuset?

Det er en Robel 11 i følge linken. Her trengs ekspertise!

Lenke:

Hei, takk for svaret. Men dette er Robel10 i følge oversikten til Krøderbanen.
Jeg tenker på den eldre røde som er der.
Mvh Kjetil

Det stemmer at den som Time har lenket til er en Robel 10. Den har på et tidspunkt fått helt nytt og mye større førerhus. Dermed er den svært langt fra det opprinnelige utseendet.
Det er en Robel 10 til på Krøderbanen (30-36-0002), men den har også fått nytt stort førerhus.

Den lille røde Robelen på Krøderbanen (30-36-1038) er en Robel 11.

Her er link til bilde av fronten når den ble levert.
Er usikker på om det er tillat å laste opp fra Digitalmuseet så derfor link.
Mvh Kjetil

Lenke: Robel 11 front

Her er link til ende av tralle.
Mvh Kjetil

Lenke: Robel 11 tralle

Jeg har sett et bilde av Robel 11 i «Jernbanemanden» 1955 årgangen.Da må de ha blitt levert før 1960 eller?

Både før og etter. 1956-1963?

Robel 10: 1953.

NSBs første Robler står med byggeår 1953 og betegnelse R 1278-1287. Antar alle disse var Robel 10. De står også med numrene 58-01 tom 58-10. Litra frem til 1955 var Rk, deretter Skd R218a. I "nyere" tid fikk de numrene 30-36-0001 til 0010.

Nummrene 1288-1292 var hengere, som også hadde numrene 58-11 til 15.

Robel 11 ble levert til NSB fra 1956. Det ser ut til at serien 58-16 til 25 kom som en serie levert til og med 1957. De gamle numrene for disse var 1341-1350, litra Skd 218b. Nyere numme 30-36-0011 til 0020. Kronstad leverte hengere fra 1957, nummerert fra 1475 og oppover.

Hei, takk for svarene.
Men jeg lurer fremdeles på spørsmålet angående bruk av lys på denne på 60 tallet.
Ser ikke ut til at det er rødt lys i motsatt ende av kjøreretningen.
Kjørte de da med gult/hvitt lys fremme og bak når kjørte på fri linje.
Mvh Kjetil

På 60-tallet var bestemmelsene at tung motortralle skulle vise samme signaler som løslokomotiv ved kjøring på linjen (det heter for øvrig "linjen", ikke "fri linje").
På den tiden var hvitt lys fremover bare brukt som nattsignal, ikke dagsignal. Bestemmelsen om at det skulle vises hvitt lys fremover også om dagen kom ikke før på 70-tallet.
Bakover skulle det vises to røde lys både som nattsignal og dagsignal. Hvis det ikke var mulig skulle det vises sluttsignal (samme som på vogner i tog).

For arbeidskjøretøyer ser det imidlertid ut til at dette ikke ble tatt så nøye. Så vidt jeg kan se var ikke Robel 10 og 11 på denne tiden utstyrt med noe annet enn to små lamper med hvitt lys nederst i fronten, og noen hadde en eller to dreibare lamper med hvitt lys på taket, antagelig ment som arbeidslys.
Takinnretningen med lyskaster, to røde lys i hver retning, gult blinklys og horn som bl.a. Robel 30-36-1038 på Krøderbanen er utstyrt med kom nok ikke før tidligst et stykke ut på 70-tallet.

Her er et bilde fra 1971 av en Robel 11 på Drammenbanen. Det er et utsnitt av et større bilde som dessverre er noe uskarpt fordi Robelen kom ganske overraskende. Den kjører mot høyre, og skyver dermed tilhengeren.
Den har bare de to små lampene for hvitt lys nede i fronten, og på taket to lamper for arbeidslys. Jeg kan ikke se noen tegn til noen lamper som kan vise rødt lys.

Bildet viser også en av grunnene til at en del Robel 10 og 11 fikk store førerhus med plass til mange personer. Det var helt vanlig å sitte på motorkassen, men spesielt trygt kan man jo ikke si at det var. En annen sak er at de opprinnelige førerhusene er så trange at man må krype inn i dem, og det blir ikke noe bedre av at man sitter med ryggen mot døren. Hvordan noen kan ha funnet på å bygge et sånt førerhus er en gåte.