Partiet Labour har tatt over makta i UK og har som et av sine mål å nasjonalisere jernbanene. De "fire store" ble nasjonalisert i 1948 under Labours statsminister Clement Attlee. Så ble jernbanene privatisert i 1993 under Conservative statsminister Sir John Majors styre (The Railways Act 1993 som satte forbud mot at staten skulle drive jernbaner....)

Franchise-systemet ble skinlagt i 2020 og etter det er flere jernbanestrekninger tatt over av offentlige etter at de private selskaper "har gitt opp" etter ufattelig høye lønninger og bonuser til ledelsen og elendig service for de reisende.

I England er det firmaet Directly Operated railways (DOR) som driver slike linjer der driften er overtatt av det offentlige.

Så langt jeg har funnet ut er i hvert fall disse linjene/selskapene for tida tatt over med statlig kontroll etter en regel i driftsavtalene om “operator of last resort” hvis avtalens regler ikke ble fulgt: Første firmanavn er nåværende DOR-operatør

1. Southeastern (egentlig London & South Eastern Railway, etter Southeastern) 2. Virgin Trains East Coast (nå DOR selskapet LNER fra 2018) 3. Arriva Rail North (nå Northern Trains fra 2020) 4. TransPennine Trains Ltd (etter First TransPennine Express Limited fra 2023) 5. Scottish Rail Holdings som tok over Caledonian Sleeper fra Serco fra 2023)

Her finnes mer: https://en.wikipedia.org/wiki/Operator_of_last_resort

Et nytt selskap Great British Railways skal dannes for å bli det nye jernbaneselskapet somskal ta over fra DOR. Great Bristish Railways skal drives av jernbanefolk sier Labour!

Det skal bli interessant å se hvordan jernbanesystemet blir i UK etter hvert.

Lenke: Labour policydokument for privatisering av jernbanene i UK.

Ja, vi får nå se hva som skjer. Jernbanen har ikke vært et veldig sentralt tema i valgkampen, og Labour har sendt ut litt tvetydige signaler.

Det som nok først skjer, er at man går videre med planene om å etablere selskapet Great British Railways. Oppgaven deres er i første omgang å ha et overordnet ansvar for all jernbanedrift i UK med må om å forenkle og strømlinjeforme. Mye av kritikken har faktisk mest gått på kompliserte takstsystem og et uhorvelig byråkrati mellom alle de som har bestemmende makt over jernbanen.

Labour har sagt at de vil vurdere å la staten overta de forskjellige franchisene når de løper ut på dato. En del av de private operatørene driver faktisk ganske bra.

Britisk jernbanepresse har begynt å se litt over kanalen og hvordan jernbanene i Vest-Europa er organisert. Bortsett fra Norge har jo alle land beholdt statsbanene sine som den viktigste aktøren, og så suppleres jernbanedriften av konkurranseutsetting av mer lokale strekninger, i tillegg til muligheter for open access.

Man ser nok for seg at det er den veien det går i Storbritannia, også.

The Railway Act's forbud mot statlig drift av jernbane har lenge vært latterliggjort i UK, fordi mange av franchisene drives jo av datterselskaper til kontinentale statsbaneselskaper, og følgelig havner gevinsten i lommene til den tyske, franske og nederlandske staten.

På den andre siden er det jo en fare for at det hele ender opp i et eneste stort rot, slik vi har sett tendenser til i Norge etter at de rød-grønne overtok.

Venner jeg har i Sør-England sier at den største plagen med jernbanen der for tiden, er alle de uforutsigbare streikeaksjonene. Det gjør planlegging av togturer til et sjansespill ofte.