Det er planer om slike på Alstad, Nesvatnet og Østborg.

Det er også planer om nytt kryssingsspor på Sparbu. Samtidig ny plattform til det nye sporet, og planfri kryssing.

Jeg ser ikke poenget med å bygge nye kryssingsspor på Nesvatnet og Sparbu.
Det er jo så nære henholdsvis Ronglan og Mære.

Det måtte vært mye smartere å forlenge de to stasjonene til et kort dobbeltspor for å kunne lage mere fleksibilitet.

To ekstra stasjoner tilsier et ekstra antall veksler med tilhørende drivmaskiner som er potensielle feilkilder og krever vedlikehold.

Dette er en del av tiltakene som skal muliggjøre en ny rutemodell med to tog i timen mellom Stjørdal og Melhus. Ved Melhus skysstasjon må det bygges en ny plattform og et vendespor.

Er veldig enig i at dette blir en klattete utbygging, og sannsynligvis ikke en veldig robust rutemodell.

Lenke: Pågående planlegging og utbygging - Jernbaneforum Midt-Norge 7. mai 2021

Nesvatnet er nok et alternativ til Ronglan som har bare 300 m kryssingsspor og 4 min kjøretid til Skogn.

Sparbu er nok tenkt som et alternativ til Røra som også har korte spor og dyr forlengelse pga kryssing av E6. Jeg antar Sparbu kommer nært til Lunnan-tunnelen.

Terje

Som nevnt kommer Sparbus nye kryssningsspor der Sparbu holdeplass er nå, med ny plattform på motsatt side av dagens plattform.

Jeg klipper fra Bane Nors side:
"For å håndtere flere tog og økt antall reisende skal det bygges et nytt kryssingsspor som er ca. 300 meter langt, og en ny 125 meter lang plattform vest for dagens plattform. Mellom plattformene vil det etableres en overgangsbru, med heis, for å sørge for sikker kryssing mellom plattformene."

På Bane Nors sider kan vi også lese at Alstad, Nesvatnet og Østborg planlegges for å være lange nok til å krysse 600m lange godstog.

Lenke: Bane Nor om nye krysningsspor

Men da synes jeg det er lite framtidsrettet og bygge nye kryssingsspor som ligger så tett på eksisterende, og se spesifikt på en ruteplan når man planlegger kryssingsspor.

Det kommer kanskje om noen år andre tiltak som gjør at rutene må endres og vi er tilbake der vi er i dag.

Kommer det ikke noe nytt kryssingsspor mellom Langstein og Åsen?

Terje

Med kort kryssingsspor ved Sparbu hp som ligger kun 1,9 km fra Mære så vil det være 3 korte kryssingsspor etter hverandre på Verdal, Røra og Sparbu og 21 km mellom Bergsgrav og Mære hvor Nordlandsbanens godstog kan krysse.

Det synes ikke veldig framtidsrettet når det skal gjøres tiltak på banen.

Terje

Ærlig talt: Er det ikke bedre med ny bane Stjørdal til Langstein? Hvis vi vil at toget skal være bedre enn E6?

Helt enig, men det er det tydeligvis noen som ikke vil. Kanskje dårlig bergkvalitet i Forbordsfjellet. Men om man skifter politikk på den saken blir millimeterposisjonering av nye kryssingsspor bortkastet.

Men Forbordsfjelltunnelen bygges den, og er vel snart klar for trafikk, men på E6.

Terje

Lenke: Forbordsfjelltunnelen

Noen tiltak for å redusere kjøretid Røra - Mære.

1. Ny Lunnan tunnel (0,5 - 0,7 km) for å unngå hastighetsnedsettelse til 70 +10 over et stykke og oppnå 130 km/h, eller mer, over stort sett hele strekningen Røra (bru over E6)- Mære (ca 9 km).

2. Om det ikke er nok kan man også se på løsninger med tunnel under Lauvhaugen forbi Koabjørga mellom Fleskhus og Røra. Ulike lengder mulig.

Dessuten er det ikke så stor forskjell i bosetting mellom Sparbu (615) og Mære (424) tettsteder per desember 2023. Men bosetting ved Sparbu er nok tettere rundt hlp/stasjon. Ingen av stedene har økende befolkning.

Terje

Man kan ikke vite noe sikkert om bergkvaliteten før grunnboringer er foretatt, og selv etter boreanalysene kan overraskelser oppstå som for eksempel i Bergåstunnelen på nye E6 i Grane. Der møtte entreprenøren på en uventet løsmassesone 600 meter inne i berget som skapte atskillig hodebry, men som ble elegant løst sist vinter.

Når det gjelder drivingen av E6-tunnelen gjennom Forbordsfjellet, har det gått greit uten større problemer, heller ikke i overgangen mellom fyllitt (sedimentært) og grønnstein (eruptiv) hvor man kunne vente å finne knuste steinmasser, men her var det heldigvis et helt rent skille.

Se den interessante artikkelen fra Vegvesenet om Bergåstunnelen i linken nedenfor. Her har man ervervet ny kunnskap (uten å gå veien om utlandet) om driving i løsmassesoner. Det er selvfølgelig relevant også for framtidige jernbanetunneler.

Lenke: Norsk problemløsning av tunneldriving i løsmassesoner