I en årgangsbildertråd blei det nevnt at 14-2181 hadde fått ny front.

Loket fikk seg også en trøkk i 2007. Da blei riktignok ikke hele fronten bytta ut, kun det skadde hjørnet. Erstatningshjørnet blei skjært ut fra en reservefront som var lagra på Grorud.

Mvh Odd.

Hva var det som forårsaket blått øye, den gangen?

Fronten i ende 2 er fronten som ikke ble byttet ut ved kollisjonen med en El 13 på Hedmarksbanen. Bilde av denne før loket ble levert finnes i Materielldatabasen.

Kollisjonen på Hedmarksbanen i sin tid var vel med lok El 13.2138. Dette medførte at fronten i ende 1 på lok El 14.2181 ble byttet ut med et reserveførerhus.

Morskogen stasjon.
B3 25615 fikk skader, og kom ut etter reparasjon med en langside av hver farge.
13.2138 ble utrangert.

Begrepet Hedmarksbanen kan jeg ikke huske å ha sett i bruk før.
Er/var det en "offisiell" betegnelse (ofte fra utbyggingsvedtaket i Stortinget)?

Wikipedia har svar på mye.

Lenke: Wikipedia

Det var i formen Hedemarksbanen. Senere ble det vanlig å skrive Hedemarken om distriktet og Hedmark om fylket.

Mht. banenavn, så kunne de ha flere former - på 1800-tallet og tidligere var en ikke så nøye på formelle navn (heller ikke på personnavn).

En del av de gamle banenavnene som anga mellom hvilke steder banen gikk, ble ofte på folkemunne og mer eller mindre offisielt forenklet til det siste stedet: Størenbanen, Vossebanen, Gjøvikbanen.

For Eidsvold-Hamarbanen var det ikke så enkelt fordi det allerede fantes en jernbane som gikk til Hamar, nemlig Hamar-Grundsetbanen. Denne ble også i samtiden omtalt som Hamarbanen. For ikke å blande gikk da Eidsvold-Hamarbanen mer og mer over til å bli kalt Hedemarksbanen, etter distriktet den betjente.

Et søk på avisarkivet til Nasjonalbiblioteket viser at begrepet "Hedemarksbanen" stort sett ble brukt i 1870- og 1880-årene. Fra 1890-tallet overtar "Ottabanen". Det er logisk, for i 1890 vedtok Stortinget å forlenge banen fra Hamar til Otta.

Fra 1890-tallet overtar "Ottabanen". Det er logisk, for i 1890 vedtok Stortinget å forlenge banen fra Hamar til Otta.

Formelt het den forlengede banen Eidsvoll–Ottabanen, og vognene fikk banemerket E.O.B.. Når banen ble forlenget fra Otta ble banemerket E.St./S, altså Eidsvoll-Størenbanen Syd, dvs. i Hamar distrikt. Nå den egentlig Dovrebanen ble åpnet i 1921 (vedtatt 1908) ble den liggende i Trondheim distrikt, og fikk banemerket E.St./N, altså Eidsvoll-Størebanen Nord, men navnet var Dovrebanen for strekningen Dombås-Støren.

Tilsvarende var Rørosbanen delt i to distrikter med skille på Tynset, og vi fikk Støren-Aamotbanen syd og nord (St.Aa.B./S. og St.Aa.B./N). Hvorfor Aamot? Jo fordi banen Grundset-Aamotbanen var allerede etablert som eget statsbaneselskap.

Så banenavn i Norge er faktisk er litt komplisert greie.

Enda mer rotete historisk sett ble da Jernbaneverket i 2007(?) endre hva Dovrebanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen betyr. Dovrebanen overtok for å vidt den gamle tenkningen med å gå helt fra Eidsvoll, men går altså ikke bare tiil Støren men helt fram til Trondheim. Meråkerbanen ble forkortet til bare å gå mellom Hell og Storlien, mens Nordlandsbanen overtok Trondheim-Hell fra Meråkerbanen. Dette er selvsagt mer i tråd med hvordan trafikken går nå, men tar altså ingen hensyn til historien.