Flytoget har litra BMX på en vogn. Er det noen som vet hva X betyr?

Er vel så banalt som Ekstra. Dette er fjerdevogna som ble etterbestilt.

Vi har jo også Xde, men litra X er kanskje tildelt helt uavhengig av hverandre og med forskjellig betydning.

Er ikke hovedlitra X i historisk sammenheng brukt for internmateriell?

Ja, internmateriell har X, men kan det være at de som jobber med persontogmateriell i Vy og Flytoget ikke har særlige kunnskaper om det?

Vil ikke spekulere i dette.
Men som sagt tror jeg at denne X-en står for Ekstra. For øvrig hittil eneste norske elektriske motorvogntype som verken har førerrom eller strømavtaker. Men altså en motorboggi.
Tilsvarende vogn i tp. 73 har ingen drivaksler.

Lenke: NJK Materielldatabasen

BCMU på type 74 og 75 har verken førerrom eller strømavtagere.

X'n på internmateriell står/stod vel alltid først i litraen?

Ja, det mener jeg er korrekt.

Da må det vel bli slik:
Vogn med traksjon og strømavtaker: Type 71 BMU
Vogn med traksjon og uten stømavtaker: Type 71 BMX, type 73 BMU. type 74, 75 og 76: BMCU
Vogn uten traksjon og med strømavtaker: Type 72, 74, 75 og 76: BP

Hvordan er konfigurasjonen på type 78?

Type 76:Ikke BMCU, men derimot BC. I tillegg også XDe.

Type 78:

Se innlegg 395772 her fra mai i år.

Type 74 og 75: Ikke BMCU, men BCMU.

BMU 71 og 73 er like, i denne sammenhengen.

Det betyr at både BMU 71 og BMU 73 har strømavtaker.

Ja.
Bilder fra Materieldatabasen.

Tp. 71 har én drivboggi for hver vogn. I alt fire.
Tp. 73 har en motorløs vogn. I alt tre drivboggier.

Har inntrykk av at de som bestemmer litra for tiden ikke har den store kunnskapen om betydning av litrabokstaver, og heller tenker at "et navn skal jo barnet ha". Derfor blir det litt tilfeldig hva som velges.
Den opprinnelige mellomvogna til tp 71 har jo litra BMU. Da blir det jo naturlig å gå litt videre i alfabetet. Men BMV og BMW vil jo forbindes med et bilmerke. Så da kan det jo hende at de ganske enkelt har hoppet en bokstav videre til BMX (?)

Er det i det hele tatt behov for litra på motorvognsett? Denne type materiell går alltid fast koplet, og det skiftes vel nesten aldri ut enkeltvogner. Det skulle jo klare seg med nummer, hvor midtsifferet tilkjennegir hvilken funksjon vognen har i togsettet.

For loktrukne togstammer er sikkert litra nødvendig når driftspersonalet skal skifte ut en vogn, og må sette inn en annen med tilsvarende litra.

Det er nødvendig med betegnelser på vognene i et motorvognsett. Eksempelvis må en kunne fortelle hvilken av vognene som har en eller annen feil. Som regel er det også egen hovedtegning for hver av vognene.

Selv for T-banens MX3000-sett er det litra for vognene i settet. Det er MC1, M og MC2 hvor M står for motorvogn og C for førerrom (cab). MC1 og MC2 er forskjellige og har ulike egenskaper. Eksempelvis skal normalt MC1-vognene (nummer 31xx) gå bak mot Frognerseteren av hensyn trekkraft strømgapene i planovergangene. MC1-vognen er den som sørger for kjørestrøm til M-vognen.

Det er vel egentlig Flytoget som bestilte og fikk bygget BMX vognene, og må være de rette til å kunne svare på hvorfor de har valgt litra BMX.

Som nevnt så er det viktig å kunne skille mellom vognene i et motorvognsett, ikke bare for å kunne fortelle om feil, men også for å kunne finne diverse teknisk utstyr, altså kunne orientere seg i kjøretøyet. Etter hvert som hver gren innen jernbanen går sin retning etter deling sent 90-tallet, eller tidlig 2000-tallet, så tror jeg de forskjellige selskapene har laget hver sin tilpassing av sitt system innen litra som passer dem selv. Det er jo ingenting som forhindrer dem i å gjøre det, og hvorfor skulle de ikke? Internt materiell litra X, er for dem irrelevant i deres produksjon.

Eksempler:
El.14
El.16
CE 119 (ingen El.)
CD 312 (ingen Di.)
BR 187 (ingen El. lokene er vel innleid?)

Liten digresjon:

Litra X og Ø for internt materiell skal også være styrende for største tillatte hastighet i forhold til sammensetningen. Hvis vognen har litra X eller Ø, og ikke er merket med største tillatte hastighet: Høyst 50km/t. Trykk 402 sier noe om dette, men vet ikke hvilken grad det er videreført og relevant i dagens jernbane.