En bauta skrives det ofte om betydningsfulle personer som har stått støtt gjennom livet. En slik person var nok Jærbanens første driftsbestyrer - og som også var den som ledet anlegget av banen - Johan David Lorange.

Faktisk har Lorange også fått sin bauta på Nærbø stasjon. Litt respektløst har Bane NOR satt opp gjerdet slik at det ikke så greit å få lest hva som står hugget i stein, men det skal være:

«Kjære herr direktør. Var det ikke mulig at vi som sitter ute i distriktene og har nok å tas med, såvidt mulig kunde bli spart for statistiske spørsmål formentlig fremsatt av unge fremadstrebende menn. Nylig fikk vi et opus med skjemaer til utfylling omhandlende alle mulige og umulige ting vedrørende stasjoner, det er så innviklet at skal det omhyggelig besvares vil det kreve et halvt års arbeide for en dyktig mann, og enda kan det hende at de mange innviklede spørsmål vil få en forklaring som ikke er riktig og som derfor vil kreve megen korrespondanse for å kunne besvares.»

I samme ånd står det i Stavanger Distrikts postjournal for 1890-tallet under S at Styrelsens brev ikke er journalførte på grunn av deres tallrikhet.

Høres ut som en mann efter mitt hjerte. Når det er sagt, så kan man undres over at ikke hele hans navn er hugget i stenen? Den er da stor nok til både det ene og andre skulle man tro, eller var det virkelig så dårlig økonomi når bautaen ble reist at kun en forkortelse lot seg hugge?
Takk for dine alltid interessante og fornøyelige innlegg. De beriker forumet!
T.

Takk for hyggelig tilbakemelding!

At det bare står Joh. Lorange er det nok hva Lorange selv ønsket. Det er hva han undertegner med i brev og når han svarer i avisene.

På denne tiden er det mange prominente herrer som er nokså tilbakeholdne med fornavn. Det er gjerne i ettertiden at en har tatt frem alle navnene. Eksempelvis var det få i samtiden som visste at Pihl hadde Abraham som andre fornavn - selv brukte han bare Carl Pihl.