Her er det kanskje oppgaven først og fremst hvor god man er til å hinte. Men jeg endrer det sedvanlige spørsmålet "hvor" også til "hvordan er bildet tatt"?

Du så ikke til a' Maret?

Hvor er i alle fall greit, kan starte med å si at det avbildede stedet ligger mer enn 500 moh.

Hvordan? Med kamera sannsynligvis og fra terra firma et stykke høyere enn motivet.

Terje

Stasjonsbygningen fikk lagt nytt tak for noen år siden. Da ble det mange medieoppslag om dette.

Her overnattet et damplok for noen år siden.

Han gikk i samme retning som navnet på lokalavisa.

Da tenker jeg på Dovregubben, ikke han i fjellet men den på hjul.

Jeg kan legge til at en internasjonalt kjent og anerkjent språkforsker og lingvist har hatt deler av sin oppvekst i denne bygda. Han var født i USA av foreldre fra quizbygda, og returnerte seinere til USA hvor han tok sin universitetsutdanning og ble professor i Skandinaviske språk og generell lingvistikk ved Harvard University.

Han har skrevet mange bøker om skandinaviske språk målføret i quizbygda i 1982. Han levde i perioden 1906-94.

Terje

"terra firma" høres bra ut. Og hvor manger meter høyere enn stasjonen?

Nokså nøyaktig ca 800 m høyere enn stasjonen om du sto på fjellets høyeste punkt.

Og mye av stigningen må du gjøre på egne bein, men ifølge kartet så går det sti hele veien opp direkte fra stasjonen, men den er i så fall meget bratt.

Terje

797 m høyere, dersom du stod på det høyeste punktet.

Tatt med kraftig teleobjektiv fra et fjell som har eller hadde radiomast.

Den opprinnelige hotellbygningen på stasjonen er oppført i et lokalt materiale - i hvert fall har det navn etter stedet.

I dette hotellet ble det 26. juli 1935 holdt en tale av en tidligere maskinarbeider og som ble avsluttet med følgende:
"Om et snes damplokomotiver skulde komme på skrapaugen noen år før tiden, er i denne forbindelse uten noensomhelst betydning".

Som ventet var denne lett, så bare kom med stedet og hvordan bildet ble tatt i klartekst.

Til Erik: Kan du utdype litt hva som var ment med den setningen du siterte fra en hendelse i 1935. Jeg tror jeg skjønner hva slags hendelse det var, men stusser litt ved at en "tidligere maskinarbeider" fikk tale. Var det ikke bare de høye herrer som fikk tale ved denne anledningen? Men denne tidligere maskinarbeideren hadde kanskje steget i gradene på det tidspunktet? Kan det være en ihuga elektrifiseringsforkjemper (eller dieselmann) som mente det var alt for gammeldags å bygge slike damplok i 1935?

Bildet viser Oppdal stasjon og sentrum slik det var i 2013. Sentrumsområdet er betydelig endret siden den gang, blant annet er E6 omlagt og i dag nærmere stasjonen.

Bildet er tatt fra Allmannberget (topp 1342 moh), om det betyr at området rundt fjellet er allmenning vet jeg ikke.

Jeg omtalte en internasjonal kjent språkforsker knyttet til bygda. Det var Einar Ingvald Haugen, født i Sioux City, Iowa i 1906 av foreldre født i Oppdal. Han døde i 1994 i Cambridge Massachusetts. Han hadde selv deler av sin oppvekst i Oppdal og har skrevet en bok om Oppdalsmålet.

Terje Andersen

Oppdal stasjon sett fra det Norgeskart kaller Allmannberget. Lokalt sier vi gjerne Ålmannaberget. Toppen ligger altså 800 meter høyere enn stasjonen, så berget dominerer veldig når man er i Oppdal sentrum. Og som Terje skriver, har sentrum endret seg betydelig på en ti års tid. Man får "alt" i Oppdal for tiden. Ingen grunn til å handle ting med seg fra byen (=Trondheim f.eks.). Oppdal har i mange tiår satset på turistrafikken og hyttefolket, så stedet har utvidet åpningstid i mange av butikkene.

Det er korrekt at det går en sti rett opp fra Oppdal sentrum. Datter og hustru benyttet den nylig, men turen i 2013 ble gjort ved å kjøre Orkelsjøvegen, og så en sidevei opp mot fjellet, slik at oppstigningen bare ble en drøye 400 meter. Det var imidlertid nok for mine knær slik at nedstigningen etterhvert ble et smertemareritt. Så bildene fra den turen vekker litt blandede minner.

Det vakte reaksjoner da stasjonsbygningen i 2014 fikk nytt tak med skifer importert fra Kina og ikke den lokale.

Lenke: Nrk.no

Det skjønner jeg godt. På Hvaler hvor det var rik steinindustri bruker man nå importert Kinastein i murer.

På Hvaler hvor det var rik steinindustri bruker man nå importert Kinastein i murer.

Årsak? Kostnader og manglende de fagkompetanse regner jeg med.

Ja, særlig kostnader, men et tankekors at det er billigere å frakte granitt fra Kina enn å ta det ut fra steinlandet Norge. Granitten fra Norge har også mye bedre kvalitet fordi istider har slipt vekk løsstoffer og gjort den fastere.

Transport er billig i dag, ikke minst ved store volumer over verdenshavene. Hvis stein fra Kina er billigere og den tilfredsstiller alle kravene som kjøper har så er vel det ok.

Oppdal-skifer utvinnes av flere brudd i kommunen av samme navn, og hvis de har bedre kvalitet så kan de vel ta høyere pris, også på eksport.

Det står ikke økonomisk dårlig til med steinindustrien i Oppdal.

Terje

Jeg kan være enig i at Dovrebanen fra Dovre til Fagerhaug er ganske flat, men tallene Svein publiserte skjuler at det er stigning nordover fra Oppdal stasjon 545 moh.

Høyeste punkt på banen mellom Oppdal og Fagerhaug er ved km 433,17 hvor høyden er 561,163 moh og her er vannskillet mellom Drivas og Orklas nedbørfelt. Ved km 436,9 er det et lokalt lavbrekk med høyde 534,9 moh.

Og går man opp på fjellet mellom Almannberget og Orkelsjøen finner man bekker som går i ulike retninger. Orkelsjøen er øverste kilden til Orkla og vannet som renner ut tar veien om Kvikne. Og like vest for Orkelsjøen er starten på Unndalen som ender i Folldalen og videre i Glomma ved Alvdal og i forlengelsen av Unndalen mot nord fortsetter Ålmdalen med elva Ålma som går bak Oppdal stasjon og render ned i Driva like vest for Oppdal sentrum.

Og nord for Orkelsjøen starter Langvella som er en av kildene til Byna som jernbanen har bru over nord for Fagerhaug.

Terje

Tror du bør lese litt korrektur på stedsnavnene her.

Høyeste punkt mellom Dombås og Fagerhaug er i hvertfall like nord for Hjerkinn og 1025 moh.

For øvrig kan det nevnes at Vålåsjø ved Dovrebanen har avløp mot Glomma via Folldal. Kanskje ikke alle som tenker på dette litt artige fenomenet.

Jeg tillegger litt til det Roar skriver, og nevner at vannskillet mellom Gudbrandsdalen og Folldalen ved jernbanen går i søndre ende av Fokstua stasjon. Foksåa som kommer ned fra fjellet øst for Fokstua fjellstue og stasjonen av samme navn fortsetter over Fokstumyrene og renner ned i Vålåsjø og videre ned i Folldalen og Glomma.

Terje

Siden det skulle hintes, skrev jeg ikke at det var maskindirektør Olaf Storsand som talte. Han startet sin karriere som maskingutt til sjøs og var deretter i to år lærling ved Akers mekaniske Verksted - en av kanskje få den gangen som hadde startet nederst.

Det var neppe noen enkeltperson talen var rettet mot, men det at mange - som i dag - allerede var i fremtiden. Storsands poeng var at en måtte investere i det en hadde selv om en så noe annet i en litt fjernere fremtid.