21. juni var jeg en tur på Myrdal. Hovedreisemålet var Flåmsdalen, men jeg tok en omvei til Reinunga vokterbolig. De siste årene har jeg fotografert meg langs de fleste tilgjengelige (og noen ganske utilgjengelige) deler av Bergensbanen, men Reinunga vokterbolig har jeg bare sett fra togvinduet. Generelt er det få bilder der oppefra. Et hederlig unntak er Anders Beer Wilse som var der ved minst to anledninger i 1908. Dermed gav jeg meg utfordringen å kopiere Wilses vinkler så langt som mulig.

Meget imponerende gjenfinning av fotosted.
Ser du argumenterer rundt visse avvik mellom før og nå.
Det første inntrykket som slår meg, selv om Wilse har vært der på annen årstid, er at høyfjellet nå nærmest er blitt forvandlet til et frodig jungel landskap.

BaneNor fikk nettopp fornyet konsesjonen til bl.a. reguleringen av Reinungavatnet. I sjølve vedtaket (øverste dokument til høyre i linken) kan man på side 10 lese om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV). Det ser ut som om vannstanden nå kan bli 1 meter høyere enn den var før bygginga av Kjosfossen kraftverk, men også 0.5 meter lavere. mvh KHE

(Endret litt i teksten om hva vannstanden var før og er tillatt å være nå)

Lenke: Konsesjon Reinungavatnet etc

Flotte bilder fra CF Salicath. Reinunga vokterbolig er ikke lett tilgjengelig. Jeg husker en bratt sti fra Rallarveien ved Reinungavatnet og opp til munningen av Reinungatunnelen. Tidligere gikk det en overbygd trapp videre opp til boligen. Snøskjermene fra tidligere tider er borte, men til gjengjeld er det kommet opp solide rashindre av stålskinner. I Nordahl Griegs dikt "Nattoget" legger han forøvrig inn en strofe om "snøras ved Reinunga". Reinungavatnet er regulert et par meter (jf. Hegnas innlegg), ved en demning litt nedenfor det naturlige utløpet. En sjelden gang er det ikke overløp i demningen, jf. bilde (gammelt og litt uklart).

Kan bevitne at stien opp er bratt og tung. Det var strålende sol og vindstille den dagen jeg var der, så svetten rant. Men skal sies stien var godt opparbeidet, med solid underlag og trapper opp selve fyllingen. Stien endte på gresset på oversiden av vokterboligen.

September 1993. (Reprise)