I løpet av noen sommeruker på Rørosvidda ble det tid til noe jernbanefotografering. Nå som Dovrebanen er hel igjen, er toggangen på Rørosbanen forholdsvis ensformig. Variasjon utgjøres av hvorvidt det er 93- eller 76-sett, og om det er enkelt- eller dobbeltsett. Utover det er det å forsøke å finne nye fotoplasser, eller alternativ gjenbruk av tidligere kjente fotoplasser.

Som beskrevet i Fra fjord til fjell - og husmorferie (ikke innlogget - Fra fjord til fjell - og husmorferie), ankom vi ferieparadiset tirsdag 2. juli. Dagen etter tok vi turen østover til Funäsdalen og onsdagsmarkedet som arrangeres på Risnäset i juli. Der skulle vi levere en ytterjakke til Karesuando fritid som eies og drives av Birger Blomkvist og hans Ewa, slik at Ewa kunne bytte en utslitt tøykrage med en krage i renskinn.

Så snart viktige ærend som besøk på det lokale Glasmagasinet og hos ICA, bar det tilbake til en plen som trengte sårt til å få sommerens første klipp. Med fersk og nyblandet bensin ga Toro 46 cm RB/HP med en 4,5 hk Toro/Suzuki to-takter seg i kast med oppgaven. Stilt på øverste klippehøyde – 3 tommer/7,5 cm – var det (som vanlig) ikke noe problem å fylle oppsamleren.

Plutselig, helt ut av det blå (grønne!), dukket et lite vesen opp. Det tok noen sekunder før jeg forsto hva det var.

Noen dager senere møttes vi igjen, mer om det siden.

Når det var nødvendig med ærend til Røros, hender det svært ofte at de (tilfeldigvis …) sammenfaller med den alt annet enn tette toggangen på Rørosbanen. Her et par eksempler som faller innunder denne kategorien.

Lørdag formiddag ble det bestemt at en ekspedisjon skulle utrustes for utforskning av landskapet på nordsiden av vannskillet. Planen var å ta seg nedover mot Ålen langs Vongravsveien fra Nesvoll. Da vi kom til Nesvoll og skulle til å ta av fra riksveien, fikk jeg øye på noe som fikk meg til å ringe Txp Røros. Det kommer aldri noe godt ut av et møte mellom tog og noe stort på fire ben. Og den fremsto ikke som en gjennomsnittlig jernbaneinteressert …

Vi fortsatte ned til Råen, men det ble ikke som jeg hadde sett for meg. I løpet av et par års tid hadde busker og trær strukket seg langt mer til himmels enn jeg hadde regnet med.

Tilbake til Rover 75 og opp til Nesvoll igjen. All den tid toget hadde et stykke å kjøre til Reitan, og de deretter skulle innom Sibirien, hadde vi litt tid til å områ oss.

Lørdag kveld gjorde Gordon meg oppmerksom på at vi hadde besøk.

Det gikk ikke godt med harepus, dagen etter fant vi ham død innunder bladene han forsvant under kvelden før.

Dette var en liten smakebit fra den første sommeruken på Klevheim. Noen vil kanskje innvende at det ikke var all verden å se til tog, men slik ble det. Mulighetene er til stede for at det kan rette seg.

Mvh
Hans Morten
Fra hjørnebordet i Restauranten på Klevheim

En observasjon vel verdt å dvele ved
- en hund med hjerte, en som sikkert ikke trenger gjennomgå et omfattende og krevende kjør for å få sitt sauesertifikat.