Her kommer en ny dose bilder fra EB.

Hvilket herlig mangfold i kulturuttrykk og lokale varianter vi hadde for bare 50 år siden... Og hva vi har tapt på veien til det sterile, konforme og funksjonelle! Takk for fantastiske bilder av en trikkeidyll fra en svunnen tid!

Ja, dette var trikkeidyll!

Her begynte enkeltsporet Sæter-Ljabru. Under vogna på bildet ligger en fjærbelastet sporveksel. Den legger seg alltid mot høyre spor. Vogn fra byen bare kjører den opp. Tilsvarende var det også mot sløyfa på Ljabru, i den andre enden av enkeltsporet.
Fjærbelastede sporveksler som man bare kjørte opp og som la seg tilbake var helt vanlig også ved endestasjonene på de vestlige forstadsbanene.

Jeg begynte på EB i april 1972 og husker alt dette. Særlig bildet av 106 i tog fikkmeg virkelig til å mimre. Disse vognene hadde kort plattform så det var lett å gå en kupé til neste. Vognene var jo også kraftige så de dro skikkelig unna selv i tog.

Jeg mener at 1016 burde blitt museumsvogn på grunn av klappevinduene, men den var kanskje i dårligere stand enn 1014?

De "store vognene" 1013-1016 ble mye finere etter at de fikk skjørt rundt det hele.

Disse bildene fikk meg skikkelig til å mimre om den fineste arbeidsplassen jeg har hatt: Holtet!

De reisende elsket Banen og det var aldri bråk med de reisende fra Nordstrandsplatået.

Bildene av togene fikk meg til å huske at det gikk et ekstratog omtrent 0730 (var det ikke?) fra Bråten og da kom det ofte to herrer som nok var godt bekjente for de snakket sammen helt til de kom til toget der den ene gikk inn på motorvogna og den andre på tilhengervogna. Hver gang!

Det gikk også et ekstratog fra Ljabru et par minutter for rutetoget så det var tre tog som dro mot byen med få miutters mellomrom. DEtte var en hodepine for trafikkplanleggerne i Sporveien som lurte på hvordan det ville gå etter at de små Gullfiskene overtok, men det gikk bra for folk spredte seg utover.

Skulle disse tre togene vært erstattet med Büssing-busser måtte det kanskje 8-9 busser til!

Mimre, mimre - EB-tida med de gamle vognene (som til dels var langt nyere enn Gullfiskene som tok over) var en fin tid!

Det var bare 1013 som hadde noenlunde brukbar vognkasse.

På 1013-1016 var vognkassene svært lettbygde og hadde lite å gå på mht. korrosjon. Ellers var det vel ingen grunn til ta vare på en vogn med med lufteklaffer i stedet for vinduer? Vognene ble levert med luftevinduer.

Leveransefoto av 1013.

Lenke: Digitaltmuseum

Jeg har alltid trodd 1013-1016 ble levert med klaffevinduer med glass som etterhvert ble skiftet til plater, som på 1016, og siden til skyvevinduer.

Det er helt greit å bevare 1013 i nåværende stand, men i "beste LTF-stil" hørte ejg utallige ganger i min tid i LTF at 1013 skulle restaures og det hadde nok blitt enklere med 1016 som utgangspunkt. Da måtte jo også et sett med vendbare seter også blitt tatt vare på. Disse setene ble jo tatt til Simensbråten-vognene som byttet ende på Jomfrubråten.

De omlwggbare setene i 1013, 1014 og 1016 ble tatt til vognene 1001, 1003 og 1004, som skulle gå på Simensbråten. 1015 beholdt sine omleggbare seter inntil kollisjonen i 1972 og påfølgende utrangering.

Flott å se flere bilder fra Ekebergbanen!
Her er litt mer informasjon til noen av bildene.

Bilde nr. 3 av 1002 er tatt på Sørli.

Bilde nr. 7 av 1023 på Holtet er tatt helt på slutten hvor EB-vognene bare trafikkerte Holtet-Ljabru med 600 V i kontaktledningen. B-vogn 199 var overført til Holtet for testing - mener den ble overført på bil.

Bilde nr. 8 av 1016 er tatt på Kastellet. Vi ser at det er treplattform på inngående.

Bildene 9, 12 og 13 er alle tatt på Sørli.

Bilde 7, 1023 og B-vogn 199: Direkteinnkjøringen fra sør der vogna kjører er helt ny. I EB-tiden skjedde innkjøring fra Ljabru ved at en kjørte over planovergangen for Kongsveien og deretter bakket inn via vognhallstomta. Konduktør gikk foran og ledet rangeringen (=skiftingen). To støt i fløyta betydde "kom bakk".

Med enkel enretningsvogn sørget konduktøren for å legge over pensen, sperre Kongsveien med flagg og gi to støt i signalfløyte før føreren rygget inn.

Med tog var det motorvognskonduktør som tok seg av pens og sperre Kongsveien med flagg, mens tilhengerkonduktøren gikk bak og ga ringesignal med to støt til føreren.

Disse operasjonen var vel innstuderte på konduktørkurset - også hvor en skulle gå for å være synlig for fører.

Takk, da har jeg registrert stedsnavn også på disse.

Takk for interessante bilder. Ved disse to seriene dine er vel alle vognene dokumentert, skulle jeg tro. Fint å kunne slå opp i hvis en lurer på noe!