Her noen bilder jeg tok langs de vestlige forstadsbanene i 1970-årene

En flott bildeserie som viser noe jeg så gjerne skulle ha opplevd, spesielt bildene av de få og litt sære 200-vognene. Man ser vognføreren kjører stående med hendene på rattet til kontrolleren. De skal ha vært litt upopulære å få en hel ettermiddag pga. kjørestillingen, satte man seg måtte man ha lange og høye armer. I likhet med mye annet materiell og farkoster fra den tid, tapte mennesket i samspillet mellom mennesket og maskinen. Ikke noe ergonomi og slikt der i gården. Men i ettertid lar ihvertfall jeg meg fasinere av slike løsninger og velger nok lett maskinen fremfor mennesket, uavhengig om den går på skinner, til vanns, eller i luft.

Kun enkel stolpe mellom dører og vindu avslører at toget på nest siste bilde er i serien 101-104. På digitaltmuseum.no finner jeg bilder av kombinasjonen 101-102, var dette et tog som eksisterte lenge? Forbinder disse fire mest som enkeltvogner.

På det nederste bildet ser man fint nr. på 'panser-toget' (ikke vanlig brukt kallenavn). Flott sommervær også denne dagen, men her har vognføreren gått for jakken.

101 + 102 var ikke uvanlige å se i tog. Heller motsatt.
Gikk f.eks ofte som barnehagetrikk fra Tomm Murstad på Voksenkollen.
Bilde fra 1976:

101 - 104s første år er en interessant historie. Det har vært kjent at disse opprinnelig ble levert som tilhengervogner, men ombygget til motorvogner etter bare få år. Likeledes at de i de første årene hadde svært lave kilometerløp.
Flere har grublet på hva selskapet brukte slike store tilhengervogner til. Tungvont å gå rundt ved hver endestasjon. Og hva med motorkraft og adhesjon på en så bratt banestrekning?
"Senere forskning*" ser ut til å oppklare disse spørsmålene. De første årene blecde brukt, ikke som tilhengervogner, men detimot som mellomvogner i trevogners tog. Motorvogn forrest og bakerst. Og dessuten bare på de aller største trafikkdagene. Hopprenn i Kollen osv.

* Senere forskning = noen har funnet informasjon om at de kjørte trevogners tog ved leting i datidens aviser.

Lenke: Digitaltmuseum

Det ble ingen suksess med mellomvogner, men det var ikke mellomvognene som var problemet. Det var at strømforsyningen på HKB før 1928 ikke tålte to og to motorvogner i fellesstyring. Det ser ut til å ha vært en av årsakene til at 101-104 etter kort tid ble bygget om til motorvogner. Strømforsyningen taklet flere motorvogner så lenge de ikke startet på likt.

200-vognene, serien 201-205, ble levert til Sognsvannsbanens åpning i 1935. I motsetning til Holmenkolbanens vogner, hadde disse hovedstrømskontrollere. Altså motorstrømmen og 600 volt inne i den digre kontrolleren i førerrommet.
Holmenkollbanens vogner hadde derimot små styrestrømskontrollere.
Utvendig hadde vognkassa et mer strømlinjeformet utseende.
Mange vil mene at dette var de vakreste vognene på det vestlige banenettet.

Lenke: Digitaltmuseum

En av grunnene til at hovedstrømskontrollerne på 200-vognene var ekstra store og nokså tunge å operere var at de var doble. Den nedre delen av kontrolleren sjaltet den tilkoblede vognen. Dette systemet har knapt vært i bruk, og den nedre delen av kontrolleren ble etter hvert reservedelslager for den øvre.

Her er den blitt motorvogn. Men bemerk hjørnevinduet.

Lenke: Digitaltmuseum