Frem til Ekebergbanens vogner begynte å kjøre til Skøyen 4. mai 1969, ble det i rushtidene kjørt ekstraavganger mellom Skøyen og Sinsen. Det var mange industriarbeidsplasser på Skøyen og Thune - ikke minst NEBB og Thune - som bidro til trafikkgrunnlaget.

I overgangen vinter-vår i 1969 skulle denne "kyllingen" bringe folk hjem fra jobb.

Offisielt het "kyllingene" MO, og det var også en betegnelse som faktisk ble noe brukt. Det var ramme, hjulganger og motorer fra SS-vogner modell 1913 som fikk nye vognkasser fra Høka mellom 1954 og 1958. Det ble bare åtte slike vogner - nr. 33-40 - heldigvis kan en si. De var varmere enn de gamle vognene om vinteren, men ellers var passasjerkomforten dårligere - både mht. gangegenskaper og støy.

De fikk nye hovedstrømskontrollere som var riktig bra, og som vognfører kunne det være artig å kjøre "kylling" i ny og ne. Det kunne også være en interessant utfordring det å få disse vognene til å gå pent i sporet - lot seg ikke alltid gjøre.

Det litt spesielle var at kontrollersveiva gikk halvannen gang rundt.

Bildet fikk meg til å tenke over at MO vognene også frem til nedleggelsen var linje 5 sitt domene. Men for rushtrafikken ble de for svake og små, slik at det heller måtte kjøres ut gamle to-akslinger med hengere.

Min far husker denne trafikken, og spesielt at MO vognene ble stående under ettermiddagsrushet. Men han mener å ha sett alle Kyllingene bli stående etter hverandre ute i Dannevigsveien. Der ville de vel bli stående i veien om vognene som ble kjørt ut i stedet skulle kjøre mer enn en runde. Jeg mener også å ha sett bilder av at de står på det ytterste sporet, ved siden av sporene ut fra vognhallene på Sagene. Kan det også ha blitt avviklet slik at de ble stående ute i Dannevigsveien for å ikke hindre utkjøringen, for å så bli rangert inn til slutt?

Stemmer det. I rushtidene parkerte de kyllingene på tomta på Sagene og sendte i stedet ut SS-tog.

Lenke: Digitaltmuseum

Ett bilde til fra Sagene (lenke nederst, under bildet)).
Etter at Sagene-linja ble lagt ned ble kyllingene brukt dels som ekstravogner, dels som morgenvogner på linjene 1 og 7.

Lenke: Digitaltmuseum

Etter 1969 var kyllingene ikke lenger i bruk langs Dramnensveien vest for Solli pl. Men i 1981 kjørte LTF en ekstratur dit i anledning besøk fra søsterforeningen i Trondheim.
Bygningen er hvilestue for betjeningen.

På litt 'nyere' hovedstrømskontrollere var det ikke så uvanlig at sveivene gikk lengre enn en gang rundt. I Oslo var det imidlertid bare 'kyllingene' og E4 nr. 160 som var slik.

Kanskje mer spesielt var det at førerstolen gikk på skinner sidelengs. Når en kjørte stod den helt til venstre, mens den måtte stå helt til høyre for at en skulle kunne komme seg ut og inn fra førerplassen.

Det var en Kiepe-kontroller på MO som jeg likte jeg og jeg har mange ganger tenkt på Gullfisk (stakevogn/E-vogn) med en slik kontroller.

De ny-retro toakslingene i Lisboa fikk også en lignende Kiepe-kontroller.

Dette med at sveiven kan beveges mer enn en runde rundt, er et spørsmål om utvekslingen som bestemmes av størrelsen på tannhjulene i kjedetrekket, akkurat som på sin tråsykkel. Selve valsen som ofte er tildekket, vil aldri kunne gå en hel runde rundt, for da ville hakket i nokkeskiven, eller kontaktflaten på sleperingen treffe samme rulle eller kontakt igjen, og man er tilbake på 0.
Før elektronikkens tidsalder slo fart, og det var mulig å løse matematiske problemer, så forsøkte de seg med mekaniske datamaskiner for ulike beregninger, hvor en maskinert valse skulle tilsvare en funksjon. verdier av X og Y ble bestemt av valsens rotasjon, eller hvor på valsen rullen traff. Men akkurat som en elektrisk valse, så stoppet verdiene som kunne behandles når omdreiningen nærmet seg 1.

Kontrolleren på E-vogn hadde vel også overføring med kjedetrekk, men utvekslingen var muligens 1:1. Der står også vendevalsen på andre siden, så den typiske mekaniske avhengigheten mellom valsene er muligens fraværende?

Sveiva på stakevognene (stakavognene) satt rett på den ene valsen. Det gikk et stag (mener jeg?) fra "fram-bakken" (med motorutkoblervalse) til kontrolleren for mekanisk forrigling.

For en som ikke helt lenger klarer å holde oversikten, med E1 menes da vogner nr. 158-159 samt 164-183?

Vognene 158 og 159 var ombyggede prototyper. Opprinnelig med compound-motorer som holdt hastigheten oppover og nedover i samme trinnet på kontrolleren. De var nok vanskelig å kjøre siden de var så spesielle i forhold til alle andre Gullfisker, men jeg skulle gjerne prøvd!

Erik W. J. har jo tilgang til gode kilder så han kan nok opplsye om når de ble bygget om.

Da fikk de friskstrømsskinnebremse og førerbresmevenbtil som kunen sette til trykkluftbremsen uavhengig av kontrollerens stilling. Motorene ble endret (byttet?) til vanlige seriemotorer.

Vognene var spesielle med at de hadde kontaktorstativene inne i forreste kupé under noen langsgående seter. Dette medførte at vi som visste om dett av og til hodlt vogna på trykkluftbremen og dro opp en to-tre fartstrinn for å så å slå av (til null). Da stod gnistspruten ut blant beina til de som satt på disse setene! Stor moro for en lett tvilsom vognfører...

Jeg likte 158 og 159 godt og maste mye på Avløs om å få de som ekstravogner. De var lette å kjøre pent (som alle B-vogner) og siden de var litt spesielle var de morsomme å kjøre. Lite kilometerløp gjorde at de ikke var salrygget og i godt stand.
Sic transit gloria mundi!

Litt selvskryt: En em hadde jeg 158 som ekstravogn og la ære i å kjøre pent, de reisende skulle ikke opplyse rykk og napp. Da jeg kom til Ljabru kom det fram en dame som sa: "Jeg ønsker Dem et langt liv som trikkefører!"

Hyggelig og jeg skjønte henne godt for det var noen vognførere jeg ikke reiste med for de kunne ikke kjøre Gullfiskene pent.

Aha, takker for opplysningene. Det kunne se annerledes ut på dette bildet, men når man kikker nærmere så er selve valsen gjemt på baksiden av stativet. Det man ser er egentlig bare gnistkassene som må være ganske store på en hovedstrømskontroller. Overføringen blir dermed ganske så sikkert 1:1. 

Prototypvogn 160 hadde kjedetrekk fra kontrolleren. Tror dette var den eneste trikken i Oslo som har hatt dette.

Lenke: Oslobilder

Jeg ble nokså nostalgisk av dette fine bildet av førerbordet på en Kylling!

Jeg savner ikke Kyllingene, men for en tur om morgenen var det jo bare morsomt, men så fikk du jo ofte en HØKA med stivkjelke når Kyllingen ble "byttet inn" som det het og stvkjelketog var noe dritt.

KUnne vært morsomt å kjørt et tog Kylling+stivkjelke, men det ser jo ikke ut som det blir noe mer kjøring med museumsvogner i Oslo så det får bli en tankeøvelse.

Kyllingtog ble kjørt som ruteavganger i noen utstrekning da vognene var nye. Men dette ble tidlig gitt opp. Motorene var i svakeste laget ettersom vognene nå var betydelig tyngre enn i opprinnelig versjon. Det skal dessuten ha vært utfordringer med tilbakerulling ved igangsetting i motbakker fordi kontrollersveiva måtte beveges ganske langt fra der holdebremsen slipper til første fartskontakt.
Etter hvert fikk man dessuten så mange boggimotorvogner at det var tilstrekkelig til å trekke alle tilhengere med dem.
Men slikt tog har vært koplet noen ganger i ettertid. Av entusiaster og mest for fotografering. Se lenke helt nederst, under bildet.
Dessuten har museumsvognene 38 + 661 vært kjørt noen få ganger i kortesjer. Stort bilde.

Lenke: Digitaltmuseum

Kyllingene hadde trykklsuftbremse, men kun som holdebremse. Jeg savnet altlid å kunne sette til trykkluftbremsen selv og måtte i stedet "ratte" klossbremsen manuelt for å redusere slagene inn i kurvene. Det ble mye "ratting"...

Jeg skjønner godt at en førerbremseventil på kyllingenen ville vært farlig og at bremseutsyret måtte være emst mulig likt HØKA-vognene, men det hadde vært fint å kunen sette på klossbremsen litt før kurvene og der det var "hakk" i skinnegangen. Disse hakkene skyldtes den gamle skinnebøyemaskinen utafor baneverksstedet på Sagene og den bøyde ikke de siste 20-30(-40?) centimeterne av skinna som dermed ble et "hakk".

"hakket" inngående Skarpsno et stykke ovenfor stopepstedet var jo godt kjent og kjørte jeg Gammel vogn måtte alltid vogna tas inn og klossbremsen settes på ("ratting") for å unngå at vogna slang inn i kurven. Selv Gullfiskene slang litt her!