Bybaneførerne har opplevd mange farlige situasjoner.

Lenke: Bergens Tidende

Et av de siste innslagene i sendingen. Begynner ca. kl. 21.10.

Lenke: NRK

Bybanens ledelse kommenterer ulykkene.

Lenke: Bergensavisen

- Bybanens ledelse må ta sikkerhet på alvor.

Lenke: Bergensavisen, meninger

Snakk om å rette baker for smed! Som om det e Bybanen som har ansvaar for smale fortau, manglende rekkverk, fotgjengere som går i ørska med musikkpropper i ørene og nesa i mobilen, bobiler på videvanke osv.! Det bybanen kan gjøre, er å skolere førerne i aktsomhet, sørge for at bremser og banens egne signal- og sikkerhetssystemer er i orden. alt det andre er faktisk komunens, evt. statens/fylkets ansvar, alt etter hvem som eier de ulike veiene.

Og så kan man jo lure på hvorfor det er så mange flere alvorlige ulykker med Bybanen i Bergen enn med Sporveien i Oslo og Gråkallbanen i Trondheim. Kan det være bergenserne som er problemet? Jeg tør å stille det spørsmålet siden jeg er bergenser selv.

Må ikke lese alt dette bybanestoffet, og jeg forstår ikke hvorfor det lenkes inn her på forumet. Lokalt media publiserer det ene etter det andre. I dag var det et stort oppslag i en nettavis om en bybanevogn som angivelig hadde kjørt passert et fotgjengerfelt mens det var grønn mann for gående.

Avisene vet at alle oppslag om Bybanen utløser et voldsomt engasjement blant de som ikke liker den eller bruker den, jevnt over gamle menn som ikke har noe annet å gjøre i livet enn å fylle kommentarspaltene med vås.

NJKs forum er et diskusjonsforum, men jeg ser ikke hva som kan diskuteres her. Det er jo knapt noen i Bergen som gidder å bry seg om dette, her på forumet. Og aktive brukere blant folk i Bergen på forumene totalt sett, kan vel telles på litt over en hånd.

Alt kan ikke interessere alle. Like fullt har disse innleggene fått store antall treff.

Personlig abonnerer jeg på en papiravis. Abonnementet er blitt ganske dyrt etter hvert. Og det står ganske mye i den som ikke interesserer meg.
Det uinteressante stoffet blar jeg raskt forbi. Fordi jeg kan velge. Og fordi det fortsatt er så mye interessant stoff både i avisen og i ukebilagene.
Burde jeg kanskje begynne å klage til avisredaksjonen på at de publiserer stoff som ikke interesserer meg?

Og som en service til alle som er interessert å søke etter nyheter på egen hånd kan jeg tipse om Google nyhetssøk.

Lenke: Google

Frivillige i NJK legger et ned et stort arbeid i å formidle nettnyheter om jernbane og annet. Det publiseres og oppdateres jevnlig. I tillegg får man også tilgang til stoff bak betalingsmur.

Hvis noen mener at en nyhetssak er såpass interessant at den bør diskuteres på forumet, bør de begrunne hvorfor den er interessant og gjerne invitere til en diskusjon om saken.

Jeg bekymrer meg for alle disse negative nyhetssakene som ubegrunnet dras inn på forumet og gjør det til et dystert sted.

Lenke: NJKs jernbanenyheter

Jeg oppfatter innleggene dine som en kritikk bl.a. min praksis med å legge ut lenker.
Meningene er åpenbart ulike. Så derfor overlater jeg til moderatorene å være dommere.

Kritikk og kritikk - hender av og til jeg legger ut lenker selv også, men jeg skriver en liten ingress om saken og poengterer gjerne det jeg synes er interessant med den. Det er faktisk en regel andre forum jeg følger har, og det synes jeg kunne vært en fin måte å gjøre det på, her også.

Bybanen er trikk og alt stoff om Bybanen hører selvsagt hjemme i Trikkerommet!

Noen tror sikkert at dette er rommet for:

1. Trikkenes farger
2. Trikkenes nummer (også kalt nummerologi)
3. Trikkenes leveringstidspunkt og skrotetidspunkt

men de tar feil, dette er bare en ørliten del av Trikkerommets oppgave....

Helt enig, den dagen Bybanen bestiller nye vogner til Åsanebanen, eller den dagen det er anleggsstart på samme - det kommer til å bli en kjempesak på dette forumet - for østlendingene som interesserer seg for Bybanen.

Her dreier det seg om noe helt annet hvor Bybanen er en uforskylt deltaker i det som generelt kalles trafikkulykker.

Det har vært noen trafikkulykker hvor Bybanen har vært involvert, men ulykkenes natur kunne likegodt ha dreid seg om lastebiler, busser eller privatbiler. De som tragisk har mistet livet har enten ikke vært oppmerksomme eller tatt en sjanse.

Spørsmål: Er det en diskusjonssak? Dette er et diskusjonsforum, i hvert fall var det det sist jeg sjekket.

Dessuten - disse sakene legges ut på NJKs utmerkede side Jernbanenyheter. Hvorfor skal et tilfeldig utvalg av saker fra jernbanenyheter lenkes inn i forumrommene. Jeg antar at de som er interessert i nyheter om ferroviale saker daglig oppdaterer seg der.

I et innlegg lenger opp reklamerer Roar for google nyhetssøk. Hva kvalitet har den, da? Seriøse nyhetsmedier blokkerer den tjenesten. Det er en snylter. Og hva har nå dødsulykker å gjøre her på forumet?

Jeg kunne spammet dette forumet med nyhetssaker. Jeg sitter med full tilgang til Pressreader, 7000 nyhetsmedier, inkludert høykvalitets jernbanetidsskrifter. Jeg har full tilgang til A-tekst. Men hvorfor skal jeg plage et diskusjonsforum med alt det?

Nei, de som interesserer seg for jernbanenyheter bør daglig lese NJKs Jernbanenyheter og ikke minst Siden sist - som gjerne har nyheter nettaviser ikke forstår seg på, men som vi bare elsker.

Stor takk til de i NJK som jobber med Jernbanenyheter og ikke minst Siden sist!

Javel, nå er det Google nyheter som får gjennomgå.
Enig i at denne tjenesten langt fra er optimal. Men likevel den beste som er lett tilgjengelig etter at suverene Mylder.no ble lagt ned.

For øvrig synes jeg det er leit at du fortsetter ditt uforsonlige vendetta mot alle som er interesserte i aktuelle nyhetssaker i dette forum. Jeg mener, som hittil, at moderator/webmaster er den som fortrinbsvis bør klargjøre hvilke retningslinjer som bør følges og hvilke slags innlegg som er innenfor eller ei. Og at man ikke bør tvinge seg selv til å lese avsolutt alle meldinger eller i samtlige forumsrom.

Lenke: Wikipedia

Nå må du lese essensen i det jeg skriver. Er trafikkulykker en interessant sak på dette forumet? Det bør du svare på og resonnere rundt. Det er ikke snakk om vendetta. Hvor finner du slike ord henne?

Og ja, generelt er jeg kritisk det det generelt store fokuset på alt som er galt på jernbanen her på dette forumet, og jeg ønsker en diskusjon rundt det, og å adressere saker jeg mener ikke hører hjemme her - som en diskusjon.

Vi som i livet ellers er rasjonelle optimister gleder oss over det vi interesserer oss for.

Ja, jeg synes meldinger om hendelser med store konsekvenser for trafikken, - og passasjerer- , er interessant. Men jeg aksepterer naturligvis at andre ikke deler denne oppfatningen.
Det ligger i medias natur å melde negative nyheter. Men positive nyheter finnes også. Innimellom. Disse bør naturligvis også formidles.

P.S. i vårt største naboland risikerer du mange års fengsel dersom du sprer nyheter myndighetene ikke liker. Heldigvis er det ikke sånn her. Måtte det forbli sånn!

Nå leser jeg tilfeldigvis nyheter fra vårt største naboland - hver dag og på originalspråket. Alle typer ulykkeshendelser gis bred dekning der, ofte i sanntid. Navn på omkomne publiseres gjerne før alle pårørende er informert. Folk som formelt sett har sittet med ansvaret, hentes ut fra sine hjem og kontorer i håndjern med full pressedekning, lenge før granskningskommisjonen har begynt å arbeide.

Regimekritisk meninger, derimot, bærer galt av sted, men dermed er det ikke sagt at de ikke finnes, snarere tvert imot.

Men fordi norsk media tjener penger på å slå opp alt som er galt på norske spor, så trenger ikke vi på forumet vårt å henge oss på som et ekkokammer, eller gjør vi det?

Persontrafikken med tog i Norge har visst slått alle rekorder i sommer, og spesielt har Sørtoget gjort det godt. Jeg tror ikke jeg har sett noen innlegg om det.

Tog24 har omtalt dette.

Jeg svarer ikke for NJK-webbens nyhetsredaksjon.

Lenke: Tog24.no

... havner man i Mo i Rana. Men det kreves abonnement. Og det handler ikke om trikk.

Lenke: Rana Blad

Og spesielt ikke når de skjer i nærhet til holdeplasser.

I Oslo er det gjort betydelige arbeider for å sikre holdeplasser for trikken mot villkryssinger. Og hendelsesstatistikk er selvfølgelig viktig for å skaffe data.

Utformingen av holdeplassen ved Danmarksplass synes langt fra optimal ut fra det man ser på mediabilder. Og når ulykkesantallet i et banesystem går opp er det all mulig grunn til å gjennomgå sikkerhet rundt traséskjerming og holdeplassutforming.

Og trafikksikkerhetshåndboken som jeg har lenket til et kapitel fra er nettopp blitt til basert på datasamling og bruk av disse i et kost/nytteperspektiv, og den har vist seg å være et effektivt hjelpemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet.

Terje

Lenke: Holdeplasser for buss og trikk

Her er jeg helt enig i det du skriver, men uttrykket privatiseres forstås kanskje ikke så godt i denne sammenhengen? I de fleste ulykker er det individuelle faktorer fordi noen har gjort noe feil, men det er som regel også andre faktorer som bidrar til det eller som forsterker konsekvensen av feil.

Diskuterte disse sakene litt med elevene på skolen. Den ligger midt i bybaneland ved Bergen busstasjon og omtrent alle 1000 elever er i nærheten av Bybanen på kritiske steder hver dag.

De var ganske tydelige på hva som var farlig: Støydempende hodetelefoner og spesielt ørepropper. Lyd fra gaten, inkludert varselklokkene til bybanevognene forsvinner. Det eneste som høres er den musikken de har på. Det er heller ikke uvanlig å se unge mennesker som går og ser film på mobilen.

Da går man fullstendig inn i sin egen boble og er i realiteten døv for omgivelsene. Disse blir det bare flere av og ikke færre.

Det spørsmålet vi kan stille er hvor mye bylandskapet skal bygges om for å beskytte disse mot seg selv, eller om vi rett og slett skal ta det for gitt at folk har sine sanser i behold når de ferdes i trafikken.

Under et bilde fra et av de absolutt farligste møtepunktene mellom myke trafikanter, Bybanen og busser: Nonneseter hp. Her et kun et smalt fortau som skiller, og på det står folk som venter, folk som går forbi og gjerne har det travelt, elsparkesykler og inne imellom syklister som leverer mat og har stor bag bak på sykkelen.

De sier det skal bli bedre her, men da må de rive den store sølvvarefabrikken som ligger helt i fortauet. Det er visst vedtatt, men slike ting tar ofte tid.

De et er velkjent at folk har en økende mulighet til å privatisere seg i det offentlige rom i dag. Men det må man ta hensyn til i utformingen av rommet rundt kollektivtrafikken og holdeplassene. Samtidig må man også prøve å få folk og ikke minst ungdom til å like den smule sosialisering man lett kan oppnå som kollektivreisende, et blikk en hilsen og noen velvalgte ord for dagen.

Trafikkulykker skyldes ikke bare introverte holdninger og offentlig uoppmerksom het av trafikanter, men mangelfull offentlig tilrettelegging av trafikkmiløet kan også bidra til ulykker.

Terje

"Samtidig må man også prøve å få folk og ikke minst ungdom til å like den smule sosialisering man lett kan oppnå som kollektivreisende, et blikk en hilsen og noen velvalgte ord for dagen."

Dream on. Folk som snakker til ukjente i kollektivtrafikken er enten beruset, mentalt forstyrret - eller hvis det er voksne menn til tenåringsjenter: gamle griser.

Det behøver ikke å være så mye snakk, men litt ros om stilig klesplagg når man går av, et smil osv. En lang samtal med en fremmed er vel ikke alltid så populært. Eller man kan fryde seg over den italienske damen som sitter og gestikulerer storartet mens hun sitter på T-banen og snakker italiensk i mobiltelefonen, og selvfølgelig ved Montebello.

Men jeg ble sittende ved siden av Wenche Foss på en flytur fra København til Oslo, og hun var i alle fall snakkesalig. Problemet for meg var bare at hun var mer opptatt av å føre samtale med en kjent forretningsadvokat som satt ved vindusplassen på andre siden av meg. Jeg husker ikke navnet lenger.

Og forretningsadvokaten sa forsiktig til meg når vi gikk av at "det er godt man ikke har så hyggelig selskap hver gang man er ute og flyr".

Selvfølgelig skal man ikke starte lange samtaler på en kort kollektivtur.

Terje

I sammenligningen med Oslo glemmes det faktumet at Bybanen bare har tre stopp som er regulert av vegtrafikkloven. I motsetning til Oslo er med unntak av disse tre stoppene,- Bergen busstasjon, Nonneseter og Bergen sentrum, alle stopp regulert av jernbaneloven. Og jernbanelovens paragraf 9 er ganske så klar. Det er ikke lov å oppholde seg i jernbanespor! Dette er skiltet tydelig fra Flesland og Fyllingsdalen til og med Nygård med "All ferdsel i sporet forbudt". Men folk gir f. Du risikerer ingen bot om du sykler i sporet. Du får ikke bot om du tar snarveien sørover i bybanesporet i Inndalsveien med bil! Du risikerer heller aldri bot om du krysser banen utenfor oppmerkede områder. Politiet har aldri kontroller! Kanskje av den enkle grunn at det ikke er mulig å gi forenklede forelegg for brudd på jernbanelovens paragraf 9. Lovbrudd må anmeldes. Og det krever fryktelig mye arbeid. Opprinnelig var hele strekningen Byparken - Nesttun definert som veg. Men våren 2010 besluttet Vegdirektoratet og Statens Jernbanetilsyn å oppheve den lokalt politi- og vegvesengodkjente skiltplanen for strekningen. Alle trafikkskilt fra Nygård til Nesttun ble byttet ut. Andreaskors dukket opp i alle kryss og Bybanens trafikklyssignaler fikk gule lys i stedet for standard 1088 som jo er hvite. Og hvite kollektivtrafikksignaler finner du langs Bybanen utelukkende mellom Nygård og Bergen sentrum / Byparken.

Når det kommer til rettsapparatet har nok ikke forholdet mellom de to lovverkene så mye å si, jfr. dommen i Filipstad-saken.

Konklusjonen etter ulykken på Fauske er også nokså entydig - jernbanen må ta hensyn til endringene i samfunnet, også at folk begynner å oppføre seg mindre ansvarsfullt.

Jeg tar ikke helt poenget ditt. Mener du det er likegyldig om Bybanen framføres etter jernbaneloven eller etter vegtrafikkloven? Gjorde Statens jernbanetilsyn og Vegdirektoratet en feil da de overkjørte bergenspolitiet og det lokale vegvesenet? Kanskje det? Ihvertfall ville en kunne bøtelegge trafikkfarlig opptreden i sporet om banen var skiltet med skilt 306 "Forbudt for alle kjøretøy". Fotgjengere som vimser rundt på en vei kan vel også bøtelegges etter §3. Men folk som rusler og sykler og biler som kjører på en jernbane kan ikke bøtelegges. Bare anmeldes. Og det synes ikke politiet å ha ressurser til. Så i praksis er det fritt fram!

Selv om en formelt sier at et er jernbanelovgivningen som gjelder og har noen skilt som forteller det, så er det en svak barriere mellom fortauet og det fotgjengere lett vil oppfatte som veibane. Jeg har vanskelig for å tro at det ved en evt. rettsak ved en fotgjengerpåkjørsel vil gjøre stor forskjell hvilket lovverk som gjelder. Fotgjengere skal ikke være i veien for skinnegående materiell verken i vei eller på jernbane, men det vil alltid bli vurdert om en har gjort nok for å hindre ulykken.

Vel. Det er ved lov forbudt å krysse eller oppholde seg på et jernbanespor utenom steder som er angitt for opphold/kryssing. Det er ikke forbudt å hverken krysse eller gå på en vei. Så at lovgivningen ikke skulle utgøre en forskjell skjønner jeg ikke.

På en ordinær jernbane er det tydelig skille mellom banen og der en kan krysse den - det skillet er langt mer utydelig på Bybanen.

Selv om en skulle ha et formelt forbud mot å oppholde seg i sporet, så vil det med norsk rettspraksis være avgjørende hva en har gjort for å hindre ulykken - jfr. Filipstad-dommen.

På Fauske var det en som krysset sporet på planovergang med hodetelefoner og blikket mot telefonen. Vedkommende brøt klart loven, men det kom bl.a. følgende sikkerhetstilrådning fra havarikommisjonen:

"Statens havarikommisjon for transport tilrår Statens jernbanetilsyn å be Jernbaneverket gjennomgå og presisere sine krav til sikring av personoverganger på stasjoner, sett i sammenheng med en økende bruk av lyd på øret og smarttelefoner."

Ved etterforskning vil et viktig spørsmål være om hva som er gjort for hindre ulykken, enten ved utforming av infrastrukturen, varlingstiltak eller kjørehastighet. Derfor er informasjon om tilløp eller ulykker av stor viktighet for å vurdere risiko. Er risikoen uakseptabel, så må man gjøre noe

Beste hilsen Henrik B.

Jeg forstår ikke jernbaneloven som at det er forbudt for almenheten å krysse banen, men der er forbudt å oppholde seg på banens arealer som ikke er tiltenkt almenheten.

Her er hva jeg fant:
"Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet.
Det er forbudt for publikum:
a. å stige på og av tog som er i bevegelse;
b. å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum;
c. å benytte planovergang når tog kan ventes.

Eier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket når kryssing ikke finner sted."

Det er klar forskjell på opphold og målrettet kyssing av banen hvor det er lett tilgjengelig, eksempelvis Hardangervidda eller Danmarksplass.

Terje

Hvilke tilfeller tenker du deg at det er lovlig å krysse banen andre steder enn på planoverganger eller områder som er beregnet for publukum?

Det er vel opp til den enkelte slik loven er utformet, men det bør jo være der det er enkelt å gjøre det. Finnes det tungt flettverkgjerde på minst en side indikerer vel det klart at her er det ikke greit å krysse. Og selv ville jeg aldri krysset det det er dobbeltspor.
Men loven sier jo kun at opphold på jernbanens område som ikke er tilrettelagt for reisende er forbudt. Altså forbudt å slå leir eller bruke jernbanearealer som leikeplass eller samlingssted.

Så kan noen spørre hvorfor er ikke kryssing av banen forbudt? Kanskje fordi det mange steder kan være unødig inngripende og så ønsker man ikke å si mer.

Terje

Jeg jobbet for en del år siden hos Bane NOR og i forbindelse med noe arbeid om planoverganger kikket jeg på en registrering av planoverganger og kryssingsrettigheter og ut fra hva jeg forstod var det i dag mange steder hvor naboer hadde kryssingsrettighet uten at det var lagt inn planovergangslem og lignende tilrettelegging i dag. Ikke minst langs Sørfjorden mellom Vaksdal og Stanghelle. Banen krysser eiendommer som går ned til sjøen, Våningshusene ligger på oversida og de har et båthus nede ved sjøen. Og ved banens anlegg fikk de rettighet til å krysse banen.

Så har kanskje kryssingen falt ut av normal bruk, og i den grad det har vært noen planovergangslem har den blitt fjernet uten protest. Men har de sagt fra seg kryssingsrettigheten?

Og dette finnes ikke bare ved Sørfjorden, men for mange jord og skogbruks-overganger er planovergangsutrustning fjernet, men de som har hatt rettigheten har kanskje ikke frasagt seg den for alltid, og ønsker kanskje fortsatt å ha mulighet for å krysse banen til fots om behovet er der.

Om det ble skrevet i loven at det var forbudt å krysse banen ville bruk av slike hevdvunne rettigheter bli fratatt mange. Dessuten finnes det mange nedlagte baner, eller meget sparsomt brukte baner, men som fortsatt er en statlig eid jernbane som jeg vil tro jernbaneloven gjelder for.

Det kan nok være grunnen til at forbud mot kryssing ikke er eksplisitt skrevet i loven.

Terje

Bane Nor er definitivt ikke enig med TA.

Lenke: Farlig og ulovlig

For øvrig må det være på sin plass å bruke sunn fornuft. Ikke minst dersom en ønsker å krysse Ofotbanen ved Haugfjell eller der Rallarveien krysser Ofotbanen mellom Søsterbekk og Katterat.

Men det står ikke i loven at det er forbudt å krysse sporet utenom planoverganger. Men det står at de som oppholder seg på jernbanens område skal følge sikkerhetsanvisningene fra Bane NOR eller annen baneforvalter.

Jeg tror ikke du får noen domstol til å være enig i at en målrettet kryssing er lik opphold.

Terje

Jeg tror ikke du får noen domstol til å være enig i at en målrettet kryssing er lik opphold.

Ikke? Hva er forskjell på 'opphold' og 'kryssing' av jernbanespor? Man må nødvendigvis oppholde seg på jernbanens grunn, sporet inkludert, dersom man skal kunne krysse sporet. Er det det noen forskjell på 'oppholder' seg på jernbanens område og 'er' på jernbanens område?

Les om opphold i f.eks Bokmålsordboka. Alle definisjoner handler i stor grad om å være på et sted eller land over betydelig tid.

Hvis du leser artikkelen fra Bane NOR i Knut Times innlegg står det om en hendelse på Hjerkinn at Politiet ser på det som et uhell. Det er i alle fall ingen ting som antyder at Politiet ser på det som et lovbrudd.

Jeg har vært lekdommer i retten i godt og vel 20 år og vært med på å lese lovtekster for å se hvordan lovbrudd beskrives og kategoriseres. Her tror jeg domstolen ville mene at målrettet kryssing ikke er opphold.

Terje

Så kan jo du lese om opphold i Norsk Akademis ordbok. Der vil du se at lengden av et opphold er svært udefinert. Der nevnes også det jernbanerelaterte uttrykket: " neste stasjon Lillestrøm – kort opphold". Her kan 'opphold' umulig forstås som "betydelig tid". Så formuleringen "Han oppholdt seg på jernbanens område bare den tiden det trengtes for å krysse sporet" er fullt mulig. Er det ikke? Problmet rent språklig er at lengden på et 'opphold' er fullstendig udefinert, og dermed åpnet for tolkninger. Men jeg er ganske sikker på at intensjonen med forbudet mot "opphold på jernbanens område" er ment også for de som vil krysse sporet fordi det er en farlig aktivitet i tilfellet et tog skulle komme. Både den kryssende og togpersonalet vil utsettes for h.h.v. livsfare eller betydlig stressmoment, selv om den kryssende ikke treffes av toget. Men det hadde vært bra om lovteksten her brukte er mindre mangetydlig begrep enn 'opphold'.

Så vil vel momenter som lovens hensikt og lovgivernes forarbeider være av interesse.

Men som antydet gir uklarheter og mangel på definisjoner rom for ulike tolkninger.

Forarbeidet til lovene kan være nyttig supplement for den som søker info om loven tekstlig er som den er.

Terje

Men jeg vil fortsatt påstå at det ikke er noe som tyder på at enhver kryssing av jernbane utenfor planoverganger er forbudt, og hvordan definerer du da planovergang. Skal det være en lem i sporet for at det er en planovergang.

Mange steder hvor planoverganger er lite benyttet og hvor rettighetshaver har godkjent det er planovergangslemmer fjernet. Betyr det at overgangen er fjernet og rettigheten bortfalt.

Og hva er situasjonen på baner med liten eller kanskje nedlagt trafikk. Der finnes også spor og planoverganger.

Og hvis du ser på Bane NOR sine løfteskjema for banen over Dovrefjell er det svært langt mellom planovergangene og tilrettelagte kryssingsmuligheter på en del strekninger. For eksempel mellom Gardsenden og Fokstua (9 km) er det ingen planoverganger. Noen korte bruer for elve-/bekkekryssingsbruer eller gangfar finnes, men jeg vet ikke om de er tilgjengelig og tilrettelagt for kryssing av gående.

Terje

Jernbanelovens §9 som bl.a. sier at det er forbudt for publikum å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum har ingen definisjon på verken opphold eller jernbanens område, hvilket nok kan bidra til tolkninger.

Imidlertid er ikke jeg i tvil om at opphold også er ment å gjelde personer som er i bevegelse på jernbanens område. Derimot er jeg langt mer i tvil om hva som vil regnes som jernbanens område.

Bybanen kan i henhold til kravforskriftens § 11-5 ikke ha eget banelegeme, for ellers hadde den ikke fått lov til å anlegge planoverganger. Dermed kan ikke banens trasé fullt ut være jernbanens område selv om den er regulert av jernbaneloven. Her har nok juristene laget seg noe riktig 'morsomt'.

oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum har ingen definisjon på verken opphold eller jernbanens område,

Nemlig!

Det er helt riktig at Bybanen ikke framføres på eget banelegeme. Der jernbaneloven gjelder framføres den på særskilt banelegeme. Begrepet finner du bl.a. i trafikkreglenes §1-j: "Planovergang: Kryssing i samme plan mellom veg og jernbane eller sporveg på særskilt banelegeme." Dette er et litt intrikat tema. Men kort fortalt: Skinnegående kjøretøy som kjører på eget banelegeme er å betrakte som ordinær jernbane. For slike planoverganger kreves et banesignalanlegg. Altså et sikringsanlegg som styres av skinnekjøretøyet. Når skinnegående kjøretøy (les sporvogn) framføres på særskilt banelegeme kan planovergangen sikres enten ved siktavstand eller trafikklysanlegg. Bybanen har følgelig ingen banesignalanlegg for sikring av planoverganger slik en av en eller annen merkelig grunn finner på forstadsbanene i Oslo. Planovergangene i Bybanen er skiltet med Andreaskors uavhengig av sikringsnivå.
PS: Både særskilt banelegeme og eget banelegeme er selvsagt jernbanens område.

Som ikke-jurist (bortsett ifra noen perioder som legdommer i lagmannsretten) stusser jeg litt over at begrepet særskilt banelegeme da ikke eksisterer i jernbanelovgivningen.

Det er neppe fullt så selvsagt at særskilt banelegeme da blir jernbanens område om det kommer til en avklaring i domstolene, men jeg tror heller ikke at det i praksis vil ha så mye å si etter en ulykke. Erfaringene fra Filipstad og Sjursøya gjør at alle jernbaneaktører uansett pålegges stort ansvar til tross for at det var andre som gjorde feil.

I lover og forskrifter er begrepene noe uklare. En må til andre kilder for å finne tolkninger av begrepene. Det finnes et interessant dokument utgitt av Statens vegvesen og Statens jernbanetilsyn med tittelen "Grensesnittet mellom vegtrafikklovgivningen og jernbanelovgivningen". Dokumentet er datert 01.02.2012 og konkluderer med en uenighet mellom SVV og SJT hvilket lovverk som skal legges til grunn for særskilt banelegeme. SVV ønsker jernbanelovgivning også for særskilt banelegeme. SJT mener vegtrafikklovgivningen skal gjelde slike anlegg og at begrepet fjernes og inngår i "blandet trafikk". I Bergen er det SVV som har vunnet frem. Det er interessant at to helt tilsvarende korridorer,- Kanalveien i Bergen og Dronning Eufemias gate i Oslo kjøres etter ulike regelverk. I Bergen gjelder jernbaneloven og alle kryss er planoverganger. I Oslo gjelder vegtrafikkloven og alle kryss er vegkryss.

Dokumentet foreslår også en rekke oppklarende endringer i regelverket. Uten at jeg kan se at de er implementert pr. 2024.
SVV foreslår bl.a.: Trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav j) endres til følgende ordlyd: Planovergang: Kryssing i samme plan mellom veg og skinnekjøretøy på særskilt banelegeme eller eget banelegeme for skinnekjøretøy.
Trafikkreglene § 1 i ny bokstav med følgende ordlyd: n) Særskilt banelegeme og eget banelegeme for skinnekjøretøy: Anlegg for skinnekjøretøy hvor det ikke er tillatt for andre trafikanter å ferdes i traséen.

Det er mange juridiske spissfindigheter her, og før det er prøvet i rettsinstansene vil det nok være noe usikkerhet om tolkning.

Et eksempel på nødvendigheten av rettsavgjørelse var reglene for vikeplikt i rundkjøring. Statens vegvesen og Politiet skal ha vært enige om en en fortolkning, men hvor Høyesterett frikjente en som var tildelt skyld og fastslo en annen og mer ordrett tolkning.

Som Knut Time skriver:
Det er interessant at to helt tilsvarende korridorer,- Kanalveien i Bergen og Dronning Eufemias gate i Oslo kjøres etter ulike regelverk.
I Bergen gjelder jernbaneloven og alle kryss er planoverganger. I Oslo gjelder vegtrafikkloven og alle kryss er vegkryss.

Kanskje må det en Høyesterettsavgjørelse til for en gang for alle å slå det fast?

Dronning Eufemias vei har vel mye mer kryssende trafikk enn det Kanalveien har.

Strekningen Kronstad-Kristianborg er egentlig ikke så forskjellig fra jernbanelinjen som gikk der. Ved Solheim krysser den nordgående løp av Kanalveien og så er det det store krysset ved gamle Minde stasjon, hvor det har vært et par større kollisjoner med bilister som ikke kan trafikkreglene.

Og så er det noen fotgjengeroverganger.

Da jernbanen gikk her, var det hele fire planoverganger på samme strekning, noen av dem riktig uoversiktlige.