I august var jeg en snartur innom Milano for å bytte tog, og fikk et lite glimt av trikkenettet i byen. Utforskingen ble begrenset til en akse mellom Centrale og nærmeste dugelige restaurant, men der passerte jeg en linje med ganske tett trafikk.

Førsteinntrykket var at dette var et ganske antikvarisk trikkenett, med trikker som så ut som de kjørte museums-charter. Et kjapt wikipedia-søk viste at jeg tilfeldigvis bare så de nesten 100 år gamle vognene i 1500-serien, bygd mellom 1927 og 1930. Trikkenettet er på 180km med mange materielltyper i drift, så byen er kanskje verdt å avlegge et besøk for en skikkelig trikkesafari.

Ser abslutt ut som at Milano kan være en reise verd. JEeg kontaterer f.ø. at deler av sporveisnettet må ha holdeplsser med høy plattform. Se midtdøren på vognen på siste bilde.

Kjekke bilder fra Milano! Denne byen kjenner jeg ikke så godt, siden jeg også stort sett har vært innom for å bytte tog. De (tallrike) gamle trikkene gjør imidlertid bybildet interessant.

Jeg vet ikke om det på deler av nettverket finnes høye plattformer, men vognene har utfellbart stigtrinn under dørene, så ombordstigning på lave plattformer i byen ser ut til å gå ganske greit. Se vedlagte bilde som illustrasjon.

Det er ikke høye plattformer som er årsaken til at midtdøren sitter litt høyere - det er vognenes ramme. Dette var det beste de fikk til i 1929.

I likhet med så mange andre italienere har også noen av disse trikkene gjort amerikanere av seg. Her har min svigerdatter fotografert en av dem i San Francisco:

San Franciscos linje F ser f.ø. ut til å trafikkeres av gamle trikker fra en rekke steder både i og utenfor USA.

Lenke:

Nå må det også sies at disse vognene er en italiensk versjon av en amerikaner:

Lenke: Peter Witt streetcar

Se, se! Her lærer man stadig noe nytt! :-)

Var det i 2 uker for noen år siden og brukte mye tid på å ta bilder av disse vognene

Peter Witt-vognene i Milano har fått nesten evig liv. De er ombygget til enmannsbetjening, fått retningslys med mer.

Da jeg var i Milano (husker ikke hvilket år, men det var da fotballkampen Rosenborg-Milan C gikk, jeg er non eneste normann med en ubrukt bilett til den kampen, jeg reiste heller med trikken!) reiste jeg en halv dag med disse vognene, men ejg ble ikke helt overbevist. Morsomme vogner, men vognførerne brukte kun trykkluftbremsen (vogner har kanskje ikke motorbremse?) og mer eller mindre alle vognene hadde hjulslag innimellom etterhvert som vognføreren måtte bremse hardt for en eller annen italiener i en Fiat 500...

Klossbremser gjør jo at små hjulslag forsvinner fort, særlig hvis du setter til bresmen mens hjulslaget (stålet) er varmt. dette gjorde ejg utallige ganger på B-vognene. Stakevognene hadde jo trommelbremse på motorakselen så fikkd u hjulslag var det bare å dunk-dunke videre...

Milano har mange interessante vogntyper og et stort trikkentt.

Reiste med trikk i både Innsbruck og Milano i løpet av sommerens ferie. Mye spennende materiell i Milano, både disse eldre vognene som er vist her men også mer moderne vogner på noen linjer. Det var utrolig store forskjeller i standarden på sporet. I innebruk så både skinner og gatelegemet rundt sporene nesten helt nylagt ut over alt, og trikkene gikk «lett og lydløst». I Milano «ramlet» både eldre og nye vogner rundt på nettet. Har jo ofte tenkt at været vi har i Norge med tele og snø/is bidrar til dårlig asfalt og hull i gatedekket der det er spor. Men Innsbruck har vel hardere vintre enn Milano.

Det med sporkvalitet skal det bli interessant å følge med på de nyere strekningene i Oslo etterhvert, f.eks. Prinsens gate.
Det er å håpe at det arbeidet som er gjort vil holde en god del år, bortsett fra utskifting av skinner pga slitasjen.