Denne helgen kan man bivåne en liten begivenhet. På grunn av omfattende ombygging av Ljabru holdeplass er sløyfen på Bråten i bruk. Byggingen på Ljabru startet den 1. november og holdeplassen skal være ferdig ombygget den 15. april 2011. Det skal bygges ny avstigningsplattform påstigningsplattform på rettstrekning. Både lehuset og den gamle stasjonsbygningen blir flyttet og det etableres en ny parkeringsplss for biler og sykler. Ny oppgradert bussholdeplass vil ligge der stasjonsbygningen står i dag. De nye plattformene vil bli klare til bruk dne 23. desember. Samtidig med at man koster på her er det lagt frem omfattende planer om å forlenge banen til Hauketo. Vedlegger noen bilder av Ljabru slik den så ut før de satte i gang og status pr. i dag. Også noen bilder av trikk i sløyfa på Bråten. Og takk til Stian som tipset om begivenheten !

Var der nettopp, opptil flere passasjerer som fikk seg en tur rundt sløyfa.

Dersom det er konturen av plattformkanten vi ser på bilde nr. 5, ser det ut som at sporet må bakses litt. Dvs. flyttes, hvis jeg har forstått jernbanespråket.

...om den gangen det var Narvesen-kiosk på Ljabru. Bildet har vært vist før i Gammelforumet. Men et mimrebilde kan vel repeteres noen år senere ?

Ulf B.

Nydelig bilde Ulf! Henger meg på med et bilde til.

1014 + 1046 var et nokså fast par. Jeg gjetter på at det må være den du har fått med deg på filmen?

Det er ikke 1046 - den hadde annen type vognkasse og bare to dører. Bildet viser en av de store tilhengerne med nr. 1047-1049.

Stemmer, det er 1047 igjen, den eneste av de tre som hadde gangbroer for strømavtaker på taket.

Det var et hyggelig gjensyn Ulf! Vi som jobbet på Ekebergbanen hadde et godt forhold til den myndige fruen fra Jomfrubråten som jobbet i Narvesen-kiosken på Ljabru - hun ble regnet som en av oss. Mens bildet ble tatt, var antakeligvis betjeningen midt inne i et kule Yatzy i hvilerommet på Ljabru - gjerne under oppsyn av den lokale banevokteren.

På bildet ser vi tilhenger 1047. Da var det naturlig å tenke at motorvognen var 1016 - som var nokså fast makker - men ikke i dette tilfellet. Vogn 1016 hadde ikke glass i lufteklaffene over kupévinduene. Siden bildet er tatt i 1973, hvor vogn 1015 var kollisjonsskadet, innebærer det at det er 1013 eller 1014 som er avbildet.

Vognene 1013-1016 ble på Ekebergbanen omtalt som "de store vognene", som også var regnet som banens klart beste vogner. Erik B har også vist oss flere hyggelige bilder av 1010-1012 - en vogntype som i dagligtale ble omtalt som "ti-elleve-tolv". Disse var omkring 20 år nyere enn "de store vognene", men ikke betraktet som jevnbyrdige disse. Egentlig var det bare 1011 som var fullt ut dugende. Årsaken til dette var at kjøre- og bremsemotstandene til disse vognene var produsert på Holtet og antakeligvis på øyemål. Vognene 1010 og 1012 var det vanskelig å sjalte opp uten kraftige rykk, og spesielt ille var det på 1012 som gikk under tilnavnet "Marika Rökk" (tysk-østerrisk skuespillerinne kjent i mellom- og etterkrigstiden).

Det var 1013 som dro lasset (dvs. tilhenger 1047) den dagen. Detet bildet er vel tatt et halv minutt tidligere.

Ulf B.

Godt at noen fikk tatt bilder av dette. Her drar man virkelig kjensel. Som barn pantet vi flasker i denne kiosken. Panten var 30 øre. Jeg vokste opp ikke langt unna Ljabru og i årene 1974-1977 gikk jeg på skole i byen og tok trikken fra Ljabru eller 72 bussen fra Nordstransdveien. Ekebergbanen snudde jo i sløyfa der kjøpesenteret Byporten nå er bygget. Derfra ble det buss 37 Sagene - Helsfyr opp til Ullevålsveien. Husker spesielt godt at jeg var med den aller siste avgangen med gamle Ekebergbanen i 1974. Etterpå inntok gullfiskene.

Sitter og ser på bildene og tenker/føler at den derre sløyfa på Ljabru, den er jo selve "midtpunktet" i min interesse for Oslos forstadsbaner. Takk for fine bilder, noen stykker!
Men så til sløyfa på Bråten. Jeg mener at jeg nylig har lest noe slikt som at den nok aldri kom til å bli tatt ibruk igjen - iallfall ikke for rutetrafikk - på grunn av at den har for liten radius for dagens (og morgendagens?) materiell. Spørsmålet blir altså, hvis jeg har lest riktig: Hva slags skade tar due(wag)-trikker og italienere av å gå rundt Bråten-sløyfa?
Hilsen Stein J.

Regner med(uten at eg skal seie det med fagleg bakgrunn)at hjulslitasje og fare for avsporing gjør at minsteradius finst for skinnegåande materiell. Dessuten kan vel koblingsarrangemonget/leddane blir ekstra utsatt for uheldige krefter.

"Vikingskip" 399 (ex 1007) i sløyfa på Ljabru. Nå degradert til arbeidsvogn. Likevel fikk man tillatelse til å bruke vognen til en LTF-medlemstur fra Holtet til Ljabru og tilbake.

Jeg husker så vidt disse vognene i vanlig trafikk. Det må ha vært første halvdel av 1950-tallet. Storgata, Brugata og Grønlandsleiret - man hørte godt at de kom. Det sies at datidens bilister hadde utrolig stor respekt for disse innretningene, når de kom (sk)ramlende gjennom bygatene. Pussig -kan det ha noe med boggistørrelsen å gjøre ?

I tillegg var de malt i en fæl rustrødbrun farge.

Ulf Berntsen

Navnet "vikingskip" er funnet opp etter at disse vognene ble tatt ut av ordinær trafikk. Et tidlig LTF-medlem likte ikke at folk flest kalte dem for "strykejernstrikken" og fant da på å kalle dem "vikingskip". For min del synes jeg det er en grov fornærmelse mot noe så formfullendt som vikingskip.

Nesten rart at man allerede for bortimot 100 år siden tenkte på lavplattform og lett innstigning. De fleste andre trikker fra denne tiden er jo ganske høye.
Kanskje var det for å fange opp kvinnelige passasjerer - som man antok ikke ville like å måtte eksponere visse private legemsdeler?