Hei!

På lok nr.225 type 21b har man HVIT fargesetting på hjulringene. Samme finnes også på "Ulka".

Var det vanlig å male hjulringene hvite på den tidsepoken lokene er restaurert til?
Ja, hadde kanskje f.eks. også lok 236 (som er ett år yngre enn 225) også hvite hjulringer opprinnelig?

Jeg har lest kapittelet om fargesetting på norske damplok i boka "Damplokomotiver i Norge" men ikke funnet noe klart svar på akkurat dette der.

Mvh.Knut:-)

Blankdreide var mer vanlig i den perioden med lokleveranser.

Det med historisiteten med hvite hjulringer er jeg litt usikker på. Muligens er lys farge på bilder tatt for å være hvit, men at det engentlig var blank metall. Eller at tanken om de hvite hjulringene kommer fra de lyse hjulringer man finner på de mange bildene av nye lok tatt ved leveransen. Se eksempler nedenfor. På fabrikkbildene var lokene visstnok midlertidig innsatt med spesielt stoff (kritt?) for bildenes skyld. De er nemlig ofte påfallende matte i finishen, mens driftsbilder viser blank overfalte av hensyn til renholdet. Tidligere ble jo lokene pusset blanke - derav stillingsbetegnelsen "lokpusser". Så kanskje de hvite ringene forsvant ganske kort tid etter at loket ble satt i drift.

Når så er sagt, så var det også variasjoner rundt om kring. Det kan synes som om verkstedene til NSB hadde sine lokale fargevalg, så å knytte en bestemt fargesetting til en bestemt tidsperiode er vanskelig landet sett under ett.

Antagelig leveransefoto.

Leveransefoto, Kristiania Ø.

Det var vel voks de brukte for å matte flatene når de tok leveransefoto?

Bildet av 109 tror jeg er tatt av loket etter at det er pusset for å trekke et kongetog eller lignende. Det er ingen typisk puss for leveransebilde - veivene er ikke i nedre stilling (tror det bare var Hamar som brøt med den "regelen"). I en periode var det nettopp lok av type 16 som hadde en aktiv rolle ved statsbesøk.

Takk for svar! Hvite hjulringer er ihverfall pent, synes jeg da. :-)

På tysk hadde man ved levering dette som kalles "fotografieranstrich". Da ble lokene insatt med en spesiell avvaskbar kalkmaling vel for å fremheve bl.a detaljer tydeligere.

106: JEg var også i tvil om det er et leveransefoto all den stund bildet ganske sikekrt er tatt i Oslo og loket er bygget av Hartmann, var det vel. Men lokets kjel er meget lys. Det var da ikke vanlig?

Bildet av 109 tror jeg er tatt fordi det nettopp er pusset ekstraordinært. Det er garantert en eller annen form for farge som er påført mer eller mindre midlertidig på kjel, sylindre og uthevede detaljer.

Jeg var med på å sette istand 225 den gang loket var vell etablert i sitt nye hjem i gamlestallen Lodalen etter brannen på Sundland. Vi diskuterte en stund hva vi skulle gjøre med hjulringene. håpet var å få blankdreiet ringene på utsiden når hjulene ble dreiet på Vst Grorud. Dette fikk vi ikke til den gangen og løsningen var å male de. Vi prøvde først med en gråfarge, men det ble ikke så bra. Vi valgte derfor hvit istedet. Det ble mye bedre og siden har de vært hvite. Dette har ingen forankring i historien, men kun for "skjønnheten". Thunes leveranser på den tiden 225 ble levert var stålblanke hjulringer mens Hamar Jstp. malte ringene. Det som hadde vært mest riktig av oss å gjøre den gangen var å male ringene i samme farge som hjulet forøvrig.

Men det viser i hvert fall at inspirasjonskilden var blanke hjulringer.

Jeg tror i museumsverden vil metallblanke hjulringer veldig fort bli brune av korrosjon, spesielt under vinterlagring i uoppvarmede lokaler slik som store vognhall på Kløftefoss. Da er malte et mye bedre alternativ

I leveranseutførelse skulle røykskap, skorstein, askekasse, boggier og hjul være sort i motsetning til hovedfargen som skulle være ultramarin i sort. På flere gamle bilder ser vi at f.eks. drivhjul kunne ha dreide sider, mens de øvrige hjulene tydelig var i mørk farge. Derfor tror jeg at alternativet til å dreie hjulsidene er å male dem sorte.

I leveringsbetingelsene for 225 så er det en grei beskrivelse av hvilke farger som skulle være hvor. Det som var utfordringen var å finne frem til riktig nyanse eller resept. Når det gjaldt ultramarin i sort var dette det enkleste. Da dro jeg til fargehandelen og kjøpte ultramarin fargepulver og blandet dette med sort slik det stod i betingelsene. Resultatet av nyansen er på 225 i dag. Jeg jobbet den gangen tett med en kar på Setesdalsbanen som på den tiden forsket på fargene til lokene der. Sammen kom vi fram til det vi mente er det mest riktige. Vi var så heldige å ha noen urgamle fargekart og disse var til god hjelp. Siden det er dårlig med fargebilder fra den tiden, er det jo ekstra stas å finne gamle håndkolerte tegninger fra den tiden som denne av et smalsporlok. Det var lokfyrbøter Bjarne Werner i Oslo som tegnet denne i 1926. Den viser veldig klart hvordan fargesettingen var på lokomotivene den gangen. Sånn sett så har vi truffet ganske bra med 225....med unntak av hjulringene :-)Beklager den litt dårlige avfotograferingen. Bildet er i dag hos Norsk Lokomotivmannsforbund, Lokalavdeling Oslo.