Litt ymse fra de siste Jernbanehendelser her i Trøndelag.

Når jeg kjører E6 nordover lurer jeg ofte på hvor sidesporet til fabrikken ligger i landskapet. Hvor ligger det? Jeg mener at det er vanskelig å se. På bildet med "vekselkosting" ser vi ei bru,er det ei bru for E6?.

Kart.

Lenke: Gule sider, kart

Har Norske Skog, Fiborgtangen egen skiftetraktor som fremdeles er i drift? Bildet er et utsnitt fra oversiktsbilde på 1881.no.

Det er nok Skd 214S86, men om den fortsatt finnes vet jeg ikke. Tok bilde av den i 2003. Da hadde de også en Trackmobile som den gang ikke lenger var i daglig bruk, etter at det ikke lenger var skifting på området.

Dobbelsjekket bildene på 1881. Skd 214 finnes både på bilder fra 2015 og 2019 også. Om den er borte i dag, har den derfor forsvunnet mellom sommeren 2019 og fram til nå.

214 traktoren eksisterer fremdeles og står utvendig på samme sted som bildet til Ola Schei viser. En delegasjon i NJK Trøndelag hadde før jul befaring på traktoren, da Norske Skog skal kvitte seg med den. Det pågår en intern høring om noen NJK avdelinger ønsker å overta den.

214.86 er litt spesiell. I 1982 var den inne til en større oppgradering og fikk bl.a. ny motor fra Cummins. Samme leverandør som for 224-traktorene. Men renkte seg muligens å oppgradere flere tilsvarende.

Deretter ble 214.86 sendt til Askim for å kunne gå der for utprøving. Skiftingen der dreide seg hovedsakelig om lukkede godsvogner med glassvatt fra GLAVA-fabrikken. For øvrig en og annen "slenger" til Spydeberg, Norlett eller Gresvig. Lastede vogner ble satt inn i lokalgodstoget, Gt 4924. Tomme vogner ankom i 4923. Begge disse hadde konduktør og konduktørvogn; en BFV1.

Ut fra det jeg har lest meg opp på denne spesielle traktoren virker det som om man har montert drivverk tilsvarende Skd 220 i en Skd 214 strippet for alt teknisk. I stedet for kjededrift eller koblestenger er det akseldrift. Og så valgte de en Cumminsmotor som sikkert var mer kurant den gangen. Jeg har inntrykk av denne varianten var vellykket, men at prisen trolig ble for høy og at behovet for skiftetraktorer var fallende. Derfor ble det ikke flere av disse. For de som trenger en grei skiftetraktor som ikke krever mye vedlikehold er denne sikkert ikke noe dårlig valg. Men man må nok regne med at det er en del forsømt vedlikehold som skal tas igjen før den settes i drift.

Krøderbanen har konkludert med at vi ikke ønsker å overta 21.86 men satse på de traktorene vi har som er 1 x Skd 206, 2 x Skd 214 1 x Skd 215 og 4 x 220c. Vi kommer aldri til å bruke alle disse på en gang, men vi har så vi klarer oss. Dessuten representerer 214.86 en prototype som det ikke ble flere av. Men jeg satte veldig pris på at NJK-Trøndelag tipset oss om denne.

Beste hilsen Henrik B

Etter å ha vært på Askim, ble vel denne skiftetraktoren sendt til Røros og brukt der en tid i skiftingen.

(Rettet: Det var i Askim denne skiftetraktoren en gang var - ikke Ski.)

Skiftetraktoren på Skogn er fortsatt brukbar, her er et bilde fra den overnevnte befaringen. Det hadde vært hyggelig om noen kan ha bruk for den, men etter hva jeg forstår har henvendelsene til de ulike museumsbanemiljøene i Norge ikke ført til noe så langt.

NMT har 3 stk. 220c, med planer om i hvert fall å sette i stand to. Dette dekker vårt behov. Vi har altså det vi har praktisk behov for, i tillegg til at vi har mangel på sporplass, vi må heller kvitte oss med materiell, enn å anskaffe mer. Krøderbanen og GVB har et rikt utvalg av traktorer. Setesdalsbanen har også nok av dieseldreven trekkraft, både på normalt og smalt spor.

Jeg har på signal fra lokalavdelingen der oppe sendt en henvendelse til en mulig interessent, så hold hestene :)

Jeg er en av de få som faktisk har typekurs på Skd 214S.86 (S for Super). Kurs på 214-traktor sto ikke spesielt høyt i kurs hos lok personalet, og når prosjektet med å anskaffe nye skifteaggregater til NSB forsøkte med ombygging, dvs hel stripping, av en gammel 214-traktor ble vi noen svært få lokfører-assistenter som ble satt opp på typekurs i Lodalen. Noe trykt litteratur fantes ikke, notater måtte vi gjøre selv. Jeg har de fortsatt, og leser følgende bl.a.: -Lik 220c, med Twin-disc og motorstørrelse 235 Hk, men med Cummins dieselmotor. Aksel drifter. " Traktoren var også utstyrt med fjærkraftbrems som parkeringsbrems, slett ikke verst på et slikt prosjekt. Traktoren ble brukt I forskjellige jobber I Oslo - området, men om tanken var at den skulle erstatte litt tyngre skifting ble det helt feil. Traktoren var fortsatt to-akslet, lett, og svært lett å "sette" hjul. Ganske raskt ble traktoren kjørt til Askim som hadde skifting som passet for traktoren. Det ble endel passreiser ut dit for å skifte, samt turer mellom Askim og Lodalen for vedlikehold. Senere gikk den en tid på Røros før den havnet på Fiborgtangen.

Traktoren har også vært på Verdal stasjon på slutten av 90-tallet. Her et bilde fra Trondheim.

Her er et bilde fra Lodalen ved Toghallen våren 1982 hvor det ble kurset lokpersonale på 214S.86. Jeg kan skimte en Sarpsborg-kollega i traktoren, så det var nok for å driftsette den i Askim med skifting der.

Kartet Roar linker til gir deg kanskje svar på det du spør om. Det kan være litt vankelig å se sporet fra E6, blant annet fordi det går gjennom tunnel på det nederste partiet. Det ser ut til å være to broer over sporet nedenfor tunnelportalen; den blå for gang/sykkelveg og den andre for "Sjøvegen", som sikkert er gamle E6. Dagens E6 går like bak denne igjen, over jernbanetunnelen.

Dersom du reiser med tog på Nordlandsbanen er det mulig å se sidesporets trasé sør for Skogn stasjon.

Den overskriften likte jeg veldig godt! Du har orientert deg i distriktshistorien, skjønner jeg.

Da kan jeg jo utfordre/oppfordre f.eks. Andreas W. med "vinterbilder fra 9. distrikt" .

Hvor lenge montro er det meningen at lok Di4 skal kjøre rundt med en logo som ikke hører til noen som helst???

Denne tegningen har jeg fått på nettet. Opphavsmann ukjent.

Det er Jørgen Sæther som har lagd illustrasjonen. Han har hentet tegningen fra Norske tog sin nettside og fargelagt etter NORD-designet. Illustrasjonen er publisert i Facebook-gruppen Norske Jernbanebilder. Han har også fargelagt EL18 og type 92 i NORD-design.

Ok.
Jeg har ikke Facebook.
Men all ære til Sæther for denne fargeleggingen!

92-sett i disse fargene får man nok bare oppleve som tegning.

En tegning er også et åndsverk! Å laste opp en tegning man har "fått på nettet" med "Ukjent opphavsmann" er både ulovlig, uhøflig og brudd på forumets retningslinjer.

Jeg lar meg irritere over folk som "finner" bilder på nett (bl.a. fra NJKs forum/databaser) og legger ut på Facebook. Nå ser det ut som det motsatte har skjedd her. Det liker jeg dårlig, og enda dårligere at det skjer i "min" tråd.

Du har selvfølgelig helt rett. Da ber vi Roar innhente tillatelse fra den nå kjente kunstneren. Det er godt mulig at vedkommende vil tillate publisering her. Inntil videre tas bildet vekk.

Det kan også hende at kunstneren dertil må innhente tilltaelse fra der han hentet tegningen som ble fargelagt, skjønt Åvl § 6 gir en viss adgang til endring av verk:

Opphavsrett er ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.

Spørsmålet er i så fall om endret fargelegging er nok til at det kan regnes som nytt og selvstendig.

Det tryggeste når det gjelder publisering av bilder, er at man publiserer sine egne bilder kun, at bildet er publisert under lisens som tillater republisering (hvilket gjelder de fleste bildene på Wikipedia og på mange av bildene på digitalt museum) eller bildet er så eldgammelt at vernetiden er over (det strengeste vernet er 70 år etter fotografens død).

Ok.
Men hvem er det egentlig som har opphsvsretten i dette tilfellet?
En typetegning av et lokomotiv? Trolig Norske Tog.
SJ Nords design? Definitivt SJ Nord.

Er en typetegning fra en offentlig instans forsynt med et offentlig kjent og anvendt design fra en trafikkselskap et åndsverk som har krav på kunstberisk beskyttelse. Dette er i beste fall et diskusjonsspørsmål.

Det er veldig mye innen opphavsrett som kan diskuteres. Masse gråsoner. Hovedregelen er "spør først" der man finner noe man vil publisere.

Men det er også klart at temmelig mye omfattes av vern, eller i det minste spørsmål om vern. § 2 sier noe om hva som regnes som åndsverk:

§ 2.​1 Opphavsrett til åndsverk

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver.
Med åndsverk forstås i denne loven litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, slik som
a)	tekster av alle slag, blant annet av skjønnlitterær og faglitterær art
b)	muntlige foredrag
c)	sceneverk, både dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og hørespill
d)	musikkverk, med eller uten tekst
e)	filmverk
f)	fotografiske verk
g)	malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
h)	skulptur av alle slag
i)	bygningskunst, både tegninger og modeller, og selve byggverket
j)	billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, både forbildet og selve verket
k)	kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
l)	datamaskinprogrammer​2
m)	oversettelser og andre bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 23.

Dette er naturligvis kjent.

Men i dette tilfellet var min vurdering at denne tegningen var innenfor regelverket, med begrunnelse som beskrevet i mitt forrige innlegg. Hvis Svein likevel vurderer det annerledes, så er dette helt greit for meg.

Nå er jeg bare en lekmann uten juridisk kompetanse, så enhver får vurdere selv. Men kan hende NJK som institusjon burde avklare slike forhold med passende instanser (Direktoratet? BaneNor?) med hensyn til hva vi kan republisere på lovlig vis. Vi har en avklaring med NJM om visse slike ting.

Når det gjelder typetegninger utgitt av offentlig myndighet, altså NSB i gamle dager, kan det hende at de er frie ut fra Åvl § 14 dersom man regner de illustrerte fortegnelsene som en type "vedtak".

Ikke alle Di4 kjører rundt med Vingehjul lenger...