Hei!😊

For en del år tilbake ble jo dette loket nr. 81 pusset fint opp av ildsjeler på Setesdalsbanen (om jeg har rett?)
Jeg lurte bare på er dette et lok som kan være aktuelt som fremtidig driftslok på museumsbanen? Eller vil det være for tungt, stivt for kurver eller noe?

Mvh. Knut

Det er ikke tatt noen beslutninger om hva som skal skje med loket. Det er mange meninger om at det er for tungt, stivt osv. Personlig så tror jeg at grunnen til at det ikke kom til Setesdalsbanen i driftstid er trebroene og svingskivelengde.
Før vi begynner på lok 81 så har vi en jobb å gjøre på lokene som er originale på Setesdalsbanen. Lok 1 har ikke vært i drift på museumsbanen og ligger nok før 81 i køen. Lok 2 er i sluttfasen av en revisjon og ventes i drift i 2024. Lok 5 er sendt til maskinrevisjon og lettrevisjon på kjelen, i England. Loket er tilbake i drift i 2025 i beste fall. Lok 6 har fått nye rammelager og stanglager i 2023. Kjelen er godkjent ut sesongen 2024. Kjelen planlegges sendt til England for bytte av fyrkasse ++ til høsten. Når alt dette er gjort så vil tiden vise hva som skjer videre.

Hei!

Dette er en utmerket liten sak for På Sporet! Enten utbrodert til et oppslag, eller bare til én side, enten som "musealt" eller under "Nytt fra NJK.

Du har vel sikkert noen egnede bilder også? Nå er nr. 198 under trykking og utsendelse, men det kommer et 199 i juni.

Enn om du satte deg til ved tastaturet en helg i løpet av mars og skrev en liten sak for medlemsbladet? Jeg bare minner om at Det Kongelige Slott (tidligere Drammensveien 1...) abonnerer på magasinet vårt... 😊

Tenk på det, redaksjonens elektroniske postkasse er alltid åpen for bidrag!😄

Med vennlig hilsen
Ciel Udbjørg, redaktør for På Sporet

Tusen takk for all informasjon Stian!😊👍 Jeg visste ikke at lok nr.1 også var planlagt i drift, ja jeg trudde faktisk det fremdeles stod utstilt utafor Grovane stasjonsbygning. Det blir spennende å følge med videre! Dere gjør en fantastisk jobb, all ære til dere!

Mvh. Knut

Det forblir da et spørsmål hvorfor NSB så seg nødt til å bestille spesielle lok til Setesdalsbanen, og hvorfor det bare var disse to loktypene som var tillatt brukt nord for Grovane?

Det var nok flere grunner til det. Når Setesdalsbanen ble bygget så var profilet smalere enn det er nå, det var mange og lange trebroer og akseltrykket var(og er) 6tonn. Det var nok heller ikke overskudd av lok andre steder på den tiden. Når lok 81 ble arbeidsledig i 1949 var det fremdeles trebroer og svingskivene var heller ikke blitt lenger så det har nok blitt sett på som mer hensiktsmessig å beholde de originale lokene.
Erfaringene fra museumstid er at lokene er snille med sporet. Dette kan de ha tatt hensyn til i driftstid også. I følge ryktene så ble lok 64 prøvd nord for Grovane. Dette var visst ikke baneavdelingene særlig begeistret for. Dette loket gikk hovedsaklig med godstog til industrien i Vennesla.

Nr. 81 var neppe noe naturlig valg av lok på Setesdalsbanen, men en hadde andre tankloktyper som kunne ha vært satt inn i tjeneste da de ble frigjort på 20- og 30-tallet. Trebroer var ikke noe spesielt for Setesdalsbanen i forhold til andre smalsporbaner, men det var vel S-kurver med minimal bruk av overgangskurver imellom?

Nå har jeg ikke full oversikt over lokene som har vært på setesdalsbanen. Så vidt jeg husker så er det minst 3 lok av andre typer som har vært på Setesdalsbanen. Tidligere nevnte nr 64 (type husker jeg ikke i farta), eg av Grimstadbanens lok og i allefall 1 lok til. Felles for alle er at de forsvant fra banen igjen. Hvorfor vet jeg ikke. Det må være en grunn til at samtlige lok av type XXI og 1/3 av lokene av type XXII eksisterte helt til nedleggelsen. Det må ha vært flust av gode lok som kunne vært overført fra andre baner.

Det var et Tryggve-lok (type IV) nr. 87 - tidligere 4 "Harald" - som kom til Setesdalsbanen i 1922 og ble der til det ble utrangert i 1927 etter 60 års tjeneste. Det ble nok bare brukt mellom Kristiansand og Grovane pga. aksellast (7,4 tonn).

I september 1923 ble nr. 64 av type Xa overført til Setesdalsbanen etter ombyggingen av Drammenbanen, men det gikk tilbake til Drammen distrikt i juni 1938. Type Xa hadde en aksellast på bare 6,5 tonn, men hadde 3,2 meter fast hjulstand med tre koblede aksler. Det sistnevnte var kanskje i meste laget nord for Grovane? Ellers ville vel denne loktypen ha vært nokså ideel for Setesdalsbanen med en ørliten forsterkning?

Lok 13 - tidligere Grimstad-Frolandbanen nr. 2 - av type XXV kom til Setesdalbanen etter at Grimstadbanen ble normalsporet i 1936. Det hadde aksellast og fast hjulstand som nok var akseptabel for Setesdalsbanen, men var nok for lite for å gjøre nytte for seg. Det ble hensatt allerede i 1937.

Dette var vel en av Setesdalsbanenes siste trebroer. Jeg tror den er borte nå. Mener bildet er tatt Nord for Iveland stasjon

Flotte bilder - morsomt å se alle detaljene på det midterste bildet. Jeg jobbet for mange år siden sammen med en som hadde jobbet som snekker og som hadde vært med å ta ned lignende trebro som krysset Akerselven i Oslo. Det var interessant når han tegnet og fortalte om hvorfor detaljene var utført som de var.

Beste hilsen Henrik

Jeg kikket litt i gamle dokumenter og fant disse to tegningene. Kanskje av interesse ?