Dagens pdf-utgave av det britiske tidsskriftet Steam Railway har litt stoff om utfordringene til britiske museumsbaner. De har stoff fra kanskje de mest kjente banene, Great Central Railway og North Yorkshire Moors Railway.

Dette er baner som egentlig ikke kan sammenlignes med våre museumsbaner fordi de drives som store og profesjonelle firmaer med mange fast ansatte, og de kjører tog i en helt annen skala.

North Yorkshire sliter alvorlig økonomisk og hadde et underskudd på over seks millioner kroner i fjor. Nå ryktes det at de må si opp 25 ansatte, og enkelte stiller spørsmål om banen i det hele vil være i stand til å fortsette driften.

Årsaken ligger i generelt dårlige tider i England og en kostnadseksplosjon, også for kull som følge av krigen i Ukraina. I tillegg har en intern konflikt ført til at mange frivillige har sluttet.

Bladet har også et intervju med den nyansatte direktøren i Great Central Railway, Michael Gough. Denne banen feiret sitt femtiårsjubileum i fjor, og til tross for mye oppmerksomhet og godt besøk, går de også med underskudd. Banen utelukker ikke å måtte si opp folk.

Gough er likevel optimistisk, men to ting bekymrer han. Det er kostnadene, og at de frivillige stadig blir eldre.

For å motivere nye frivillige funderer banen på å åpne verkstedene sin for publikum, slik at folk kan se hva de holder på med. Nå er disse verkstedene lukket for publikum på grunn av HMS-bestemmelser, men de håper å finne en løsning.

Han sier videre at museumsbaner er flinke til å frakte folk fram og tilbake med gamle tog, men dårlige til å fortelle historier om alt de har. Disse historiene ønsker han å utvikle og formidle.

I England har man jo langt flere toginteresserte enn i Norge, og disse utgjør en interessant kundegruppe, mener Gough. Derfor vil ha fortsette å arrangere såkalte Steam Gallas, på vårt språk type stordriftsdager der de viser fram alt kjørbart.

Siste utgave av Heritage Railway tok opp et nytt fenomen. Nå selges det og byttes om på museumsmateriell som aldri før i England. Årsaken er at mange, og spesielt mindre baner, ikke lenger ser seg i stand til å ha så store samlinger. Dels er det økonomi og dels er det at de aktive stadig blir eldre og ikke lenger greier å holde tempoet som før.