Inspirert av det Dag Christian la ut, kommer noen bilder fra Stavanger av et unikt kulturminne som så absolutt krever sitt: M/S "Sandnes" fra 1950.

M/S "Sandnes" ble levert fra Nylands Verksted til Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab for å brukes i Nattruten mellom Stavanger og Bergen. Nattruten var delte de med Stavangerske Dampskibsselskab, og de anskaffet nye skip annenhver gang - og alltid litt bedre enn konkurrenten. Da M/S "Sandnes" ble bestilt skal ordren ha vært at skipet skulle bli så fint at Stavangerske ikke skulle kunne overgå det.

Skipet gikk i Nattruten frem til den ble nedlagt i 1974. Deretter ble det brukt som losjiskip og skoleskip frem til det ble Norges største veteranskip i 2007. Tilføyd: De større hurtigruteskipene M/S "Lofoten" og M/S "Nordstjernen" er hhv. vernet og fredet, men de holdes fortsatt i kommersiell drift.

M/S "Sandnes" er et vakkert smykke, ingen tvil om det. Derimot er det ikke Norges største veteranskip, det er det vernede hurtigruteskipet M/S "Lofoten" fra 1964 (vernet i 2001). Deretter kommer det fredete hurtigruteskipet M/S "Nordstjernen" fra 1956 som verneflåtens nest største skip (fredet etter kulturminneloven §14a i 2012).

Joda, jeg vet at disse hhv. er vernet og fredet, men de holdes fortsatt i kommersiell drift.

Det blir et definisjonsspørsmål! Antar at du da legger til grunn at skipet drives mer eller mindre dugnadsbasert? Alle tre nyter godt av Riksantikvarens tilskuddsordning over post 74. M/S "Nordstjernen" fikk 1,7 mill. kroner til klassing i år fra kulturminnevernet. D/S "Skibladner" har vært kommersielt drevet siden 1856, men er utvilsomt Norges eldste dampfartøy, og et ekte veteranskip i verneflåten likevel;-)

Joda, jeg ser at det er problematiske definisjoner. Det er vel ikke godt å si når "Skibladner" ble veteranskip? Tilsvarende har en i Wales med noen av banene som hadde glidende overgang fra driftsbane til museumsbane.

"Skibladner" er ett av fire pionérskip i Norge som har fått statlig støtte siden slutten av 1960-tallet. Det kan være et skille for Mjøsas hvite svane. Et annet skille kan være når fartøyene tas ut av regulær tjeneste (det er f.eks både "Nordstjernen" og "Lofoten"), når de får verne/fredningsstatus, og/eller når fartøyene nyter godt av kulturminnevernets tilskuddsordninger.

Det var vel i 2006 at "Skibladner" ble fredet og i 2006 at skipet fikk en post på Statsbudsjettet? Kommunal og fylkeskommunal støtte har det vel vært før den tid. Om det var noe statlig støtte etter at skipet sank under vinteropplag før den tid, vet jeg ikke, men det er ikke utenkelig. Det var vel omtrent samtidig en stortingspolitiker og også andre toneangivende folk i styret til Oplandske Dampskibsselskap.

Statens engasjement i fartøyvernet startet med at skonnerten "Svanen" fikk midler fra Norsk kulturråd i 1967. "Skibladner" fikk sitt første statlige bidrag omtrent på samme tid fra Norsk Kulturråd, altså nesten 40 år før fredningen i 2006. Når hjulbåten kom på statsbudsjettet for Kulturdepartementet er jeg usikker på, men for Klima- og miljødepartementet har skipet fått tilskuddsmidler gjennom hele 1980- og 1990-tallet til idag, først og fremst gjennom RAs tilskuddsordning post 74. Dette er ikke en fast post på statsbudsjettet, men må omsøkes årlig i konkurranse med alle andre vernede fartøy nasjonalt.

I 1978 ble et eget sekretariat for fartøyvern etablert av Norsk kulturråd. Miljøverndepartementet fikk i 1983 egne øremerkede tilskuddsmidler til fartøyvern over statsbudsjettet. Fra 1986 ble det forvaltningsmessige ansvaret overført Miljøverndepartementet, mens Riksantikvaren overtok fartøyvernet som ansvarsområde i 1989. pr. 1.1.2020 ble denne oppgaven overført i 1. linje til fylkeskommunene fra RA.

Mao. statlige bidrag i fartøyvernet er i år en 57 år gammel portefølje. I løpet av denne tiden har fartøyvernet blitt tilført omkring 1,5 milliarder kroner i istandsettingsmidler og tilskudd, pluss at man drifter 3 nasjonale fartøyvernsentere, samt ett regionalt fartøyvernsenter i Østfold (Isegran FartøyvernAS).

D/S "Skibladner" er tilført 10-talls statlige millioner i løpet hele denne perioden av de 57 årene fartøyet har vært endel av fartøyvernet i Norge. Skipet er sammen med D/S "Kysten", "Svanen" og D/S "Børøysund" starten på denne vernedisiplinen i Norge.

"Skibladner" fikk vel statlige midler tidligere enn dette, men da som transportsubsidier over Samferdselsdepartementets budsjett? Tidligere hadde "Skibladner" jernbanetakster, og en jernbanebillett Eidsvoll-Hamar kunne på 60-tallet brukes både på tog og "Skibladner".

Statlige subsidieringsordninger for rederinæringen til ulike transportbehov har det sikkert vært en rekke steder i landet gjennom tidene. Siden vi er innom Hurtigruten i denne tråden, så er jo dette et annet eksempel helt frem til vår tid. Fellesnevneren er imidlertid at dette er statlige finansieringsordninger som skal fylle et transportbehov på vegne av et rederi eller rederier, ikke å slutte opp om et enkeltfartøy som et kulturminne.

På ditt spørsmål om når "Skibladner" om mulig gikk fra å være i regulær, kommersiell drift til museumsdrift/vern gjennom bruk, er dette 1967. Det fantes ikke statlige ordninger for kulturminnevern for fartøy (i bruk/drift) før den tid.

Disiplinen "fartøyvern" må absolutt kunne sies å starte med Skibladner i 1967. Den 11. februar 1967 var jeg på Minnesund og tok et par bilder. Kaptein Haugland var også der, og vi beskuet sammen det triste synet. Efter denne hendelsen, var det nok at Norsk Sjøfartsmuseum, ved direktør Svein Molaug, for første gang involverte seg direkte i et fartøyvernprosjekt. Skonnerten "Svanen" var kjøpt inn privat i 1965, ble igjen rigget som skonnert for å seile som trenings- og skoleskip, og donert til Norsk Sjøfartsmuseum i 1973. Fregatten "Kong Sverre" var nok det aller første verneprosjekt. Forsøkt reddet i 1932, men besluttet hugget etter et forgjeves forsøk på å skaffe til veie 30 000 kroner som skulle brukes til å bevare skipet for ettertiden.

"Nordstjernen" ved kai i Kirkenes i 1975. En bil lastes om bord.

Kan jo vise et 'hverdagsbilde' fra M/S Nordstjernen, fra et område som var mer for mannskapet.